Da familien Estensen gikk en tur i strandkanten torsdag formiddag fikk de se et spesielt syn. Nemlig flere titalls døde småfisk. Hovedsakelig uer.
– De var små, kanskje 10 til 20 centimeter lange. Jeg mener det både var uer, brosme og lyr, sier Reidar Estensen (73).
– Litt makabert
Også datteren Tove (52) var med på turen.
– Det var nesten litt makabert med all den døde fisken langs strendene, langt oppe på land. Det må ha vært sterke krefter i sving, forteller hun til NRK.
Forsker Otte Bjelland ved Havforskningsinstituttet har sett på bildene av all den døde fisken.
– Det er trolig mye lusuer. Den kan oppholde seg i ganske grunt vann, særlig om vinteren. Kanskje på 10 til 15 meters dyp, sier han.
– Veldig spesielt
Ueren er jo en dypvannsfisk som lever på rundt 100 meters dyp, men lusueren kan altså stå langt høyere i vannet.
– Dette er jo veldig spesielt, men mye tyder på at det er den sterke vinden og bølgene som har skylt småfisken på land, tror Bjelland.
– Ueren har lukka svømmeblære med gass for å holde en nøytral vekt i vannet. Hvis bølgene løfter rundt på fisken, kan bevegelsene få gassen i blæra til å utvide seg. Da flyter den i vannet og blir lett skylt i land, sier forskeren.
– En gang på 1970-tallet fant jeg en ni-ti uer i fjæra, som vi brukte til mat. Den vi fant torsdag var ikke akkurat matfisk. Den var full av sand, og fuglene hadde begynt å forsyne seg av den, sier Reidar Estensen.
– Men det ble nok mye god mat på fuglene, ler han dagen derpå.