NRK Meny
Normal

Brannskryt til Lærdal, Flatanger og Frøya

Storbrannene i Lærdal, Flatanger og på Frøya ble godt håndtert av den lokale brann- og redningstjenesten. Det er hovedkonklusjonen i en bred evaluering bestilt av justis- og beredskapsdepartementet. Tidligere har brannsjefene fått kritikk av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Brannslokking Flatanger
Foto: Ove Magne Ribsskog / Flatangernytt

Rapporten er utarbeidet av revisjonsfirmaet PricewaterhouseCoopers (PwC), og skal nå ut på høring til berørte kommuner, fylkesmenn og etater. Evalueringen vil også inngå i departementets vurdering av det fremtidige brann- og redningsvesenet.

«Overordnet vurdering er at brannen i Flatanger ble håndtert godt ut fra forutsetningene. Innsatsen ble gjennomført under særdeles vanskelige forhold, og mannskapene viste en innsatsvilje ut over det man kan forvente. Noen opplevde å miste egne hus mens de bidro i slukkearbeidet for å redde andres.» står det i rapporten.

Brann på Frøya

Flere helikoptre fra Forsvaret bidro i slukningsarbeidet på Frøya.

Foto: Henrik Sundgård / NTB scanpix

PwC skriver videre at de ikke har funnet at en annen tilnærming eller andre prioriteringer kunne bidratt til å begrense omfanget av brannen.

– Må komme bedre frem hvem som har ansvaret

Den samme overordnede vurderingen er gjort etter evalueringen av den store lyngbrannen på Frøya:

«Frøya brann og redning hadde ikke planer for håndtering av branner som krever en organisasjon av dette omfanget - og det er heller ikke krav om at de skal ha det. Mangelen på planverk ble delvis kompensert gjennom god lokalkunnskap og bistand fra lederstøtter. Beredskapsplanleggingen på Frøya var generelt i tråd med gjeldende regelverk og krav.»

Under innsatsen på Frøya ble innsatsledelsen ivaretatt både av brann og politi. Det skal ha vært uklart om det var brann eller politi som faktisk ledet innsatsen i den innledende fasen, og hvilket tidspunkt innsatsledelsen ble overtatt av politiet. PwC vurderer at det må innarbeides rutiner som ivaretar dette.

LES: Hell at Forsvaret var i nærheten av Frøya

Rapporten påpeker også at det er viktig å ha prosedyrer for anmodning om bistand, lederstøtte og liknende.

– Frøya kommune hadde kun i begrenset grad inngått samarbeidsavtaler med eksterne aktører, skriver PwC.

De trekker samtidig frem at kommunen har vurdert faren for en større lyngbrann som høy, selv om Fylkeskommunen ikke har skissert dette som en særlig risiko.

Kommandosentral Flatangerbrann Uran

Telefonlinja på kjøkkenet til ekteparet Ruth og Gunnar Stamnes på Uran i Flatanger var eneste sikre kommunikasjonslinje ut fra brannstedet. Derfor ble kjøkkenet til ekteparet gjort om til kommandosentral for redningsarbeidet under Flatangerbrannen.

Foto: Silje Kolaas

– Kunne ikke gjort noe annerledes i Lærdal

Brannen i Lærdal hadde potensial til å utslette bygda, står det i rapporten. Det hadde vært langvarig tørke i området, og på branntidspunktet var det sterk og uforutsigbar vind:

«Omfanget av brannen gikk ut over det lokale ressurser kunne håndtere. I løpet av noen timer ble det foretatt en omfattende mobilisering av politi, brannvesen, kommuner, helsevesen, fylkesmannen m.fl. I tillegg deltok innbyggere, frivillige og frivillige organisasjoner i arbeidet. Sammen lyktes de med å slukke brannen - uten alvorlig personskader.»

Flammar under brannen på Lærdalsøyri

Siden andre verdenskrig har det bare vært en brann i Norge på størrelse med den i Lærdal.

Foto: Picasa / NRK

PwC har ikke grunnlag for å si at omfanget av brannen burde vært mer avgrenset eller at den kunne blitt slukket tidligere. De mener imidlertid at det kunne vært jobbet mer systematisk med beredskap i forkant av brannen.

– Blant annet kunne kommunens oppmerksomhet rundt brannvernarbeidet kunne vært styrket, noe som illustrerer spenningen mellom portefølje, ansvar og ressursene en liten kommune har tilgjengelig, skriver de.

Lærdal bør videreutvikle kompetansen blant ledere, og brannvesenet vil også ha behov for kurs og øvelser i samvirke og innsatsledelse, heter det i rapporten.

– Flatanger jobber bra med sikkerhet og beredskap

Flatanger brann- og feiervesen hadde ikke planer for håndtering av branner som krever en organisasjon av dette omfanget, men det er ifølge rapporten heller ikke krav om at de skal ha det.

– Mangelen på planverk ble delvis kompensert gjennom god lokalkunnskap og utstrakt erfaring fra samarbeid med andre regionale aktører, skriver PwC.

Gjennomgangen har ikke avdekket avvik mellom mål og ressurser på sikkerhets- og beredskapsfeltet, hverken for Flatanger kommune eller for Flatanger brann- og feiervesen. Et beredskapstilsyn utført av Fylkesmannen i januar 2013 viste at kommunen jobber systematisk og helhetlig med samfunssikkerhet og beredskap.

Når det gjelder rolle- og ansvarsfordeling, var denne tydelig i den første fasen av brannen. Det er imidlertid observert enkelte uklarheter om ansvarsdelingen mellom politi og brann senere, blant annet var det uklart om det var politiet som hadde innsatsledelsen i etterslukkingsarbeidet.

LES: Elsa opplevde to storbranner på to uker

DSB var mer kritisk

Andreas Kvingedal

Brannsjef på Frøya, Andreas Kvingedal, har fått mange gode tilbakemeldinger på hvordan brannvesenet håndterte storbrannen i januar.

Foto: NRK

I juli fikk de lokale brannsjefene i Lærdal, Flatanger og på Frøya kritikk av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det gjennomgående her er at hendelsene har skjedd i små kommunar der noen av dem har deltidsbrannsjefer. Vi ser at de kommer til kort når vi snakkar om ledelse og strategi, sa avdelingsdirektør i DSB, Anne Rygh Pedersen, til Aftenposten.

Brannsjef på Frøya, Andreas Kvingedal, forsto ikke kritikken.

– Vi er jo ikke vant til å takle så store branner som dette. Jeg går i en 20 prosent stilling. Jeg er ikke brannsjef på heltid, men vi fikk jo lederstøtte fra DSB og Trondheim. De satt sammen med oss. Da har vi jo kompetanse som ligger langt over det som kan forventes av en brannsjef i en distriktskommune, sa han til NRK.

LES: Frykter DSB-kritikk svekker brannfolks motivasjon

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.