BMI-krangel blant helseeksperter: Er det virkelig sunt å være overvektig?

Norges mest profilerte fedmeekspert er uenig i påstander om at det er bedre å ha en del ekstra kilo på kroppen.

Jøran Hjelmesæth

OPPRØRT: Professor Jøran Hjelmesæth mener det er tryggest å ligge midt i normalvekt.

Foto: H. Philip Hofgaard / NRK

– Det er feilinformasjon etter min oppfatning, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo.

Hjelmesæth er leder for Senter for sykelig overvekt på sykehuset i Vestfold og jobber med å få folk med fedme ned i vekt.

Han reagerer på uttalelser Steinar Krokstad kom med i Debatten 20. april og i serien «Eit feitt liv».

Der fortalte Krokstad, som har ledet Norge største folkehelseundersøkelse, at du lever lengst hvis du ligger akkurat på grensa mellom normalvekt og overvekt.

Steinar Krokstad og Ronny Brede Aase

«EIT FEITT LIV»: Steinar Krokstad mener vi må akseptere at både normalvektige og overvektige har sunn vekt i møte med Ronny Brede Aase.

Foto: NRK

– Risikoen for farlige sykdommer er lavest hvis man ligger mellom 24 og 26 i BMI, sa Krokstad som er professor i sosialmedisin.

Det passer bra med gjennomsnittet til oss nordmenn. Vi ligger i dag på 26,5 ifølge tallene fra Krokstads helseundersøkelse i Trøndelag, HUNT.

I Debatten sa Steinar Krokstad også at det er farligere å gå ned i vekt enn å gå opp i vekt. Både denne påstanden og påstanden om at overvekt er sunt, får professor Jøran Hjelmesæth til å reagere.

– Det er veldig kontroversielle utsagn. Mange av mine ansatte ble veldig bekymret for hvordan pasientene skal oppfatte dette. Det er skummelt hvis det blir stående uimotsagt, sier Hjelmesæth.

– Meningsløs diskusjon

Hjelmesæth mener statistikken som viser at folk dør tidligere hvis man går ned i vekt eller ligger lavt i normalvekt har statistiske forklaringer. Han mener det skyldes at røykere og folk som er syke er tynnere og dør tidligere.

Selv viser han til to store internasjonale samlestudier publisert i The Lancet og BMJ som viser lavere idealvekt.

– Dødeligheten er lavest hos dem som ligger mellom 20–24 i BMI, altså midt i normalvekt, sier Hjelmesæth.

Risikoen for å dø hos ikke-røykere avhengig av BMI.

SJANSEN FOR Å DØ TIDLIG: Lav risiko både øverst i normalvekt og nederst i overvekt blant ikke-røykere. (Aune m.fl., BMJ)

Foto: Aune m.fl. / BMJ

Krokstad mener på sin side at tallene som mest relevant for nordmenn, blant annet en studie fra England publisert i The Lancet, viser at du har minst risiko for å dø med en BMI rundt 25.

Han mener diskusjonen om hvor nøyaktig den ideelle BMI-en ligger bommer på poenget.

– Den gjennomsnittlige Ola og Kari er veldig frisk fysisk sett med utsikter til å bli godt over 80. Det er psykisk stress hos unge som er den største helseutfordringen nå, og det er mas om at vi burde ha en «normal» BMI mellom 18,5 og 25 som er farlig!

Programleder Fredrik Solvang og Steinar Krokstad, professor NTNU

OVERVEKT ER SUNT: Steinar Krokstad presenterte forsking på ideal-BMI for Fredrik Solvang.

Foto: NRK

Krokstad understreker at samtidig som vekten til nordmenn har økt, har blodtrykket gått ned, færre får hjertesykdommer og levealderen har økt betydelig. Overvekt er det nye normalen, mens fokuset på BMI-grensenes "normalvekt" er skadelig, ifølge ham.

Det er ikke første gang de to professorene har vært uenig.

– Den fyrer også opp et fryktelig kommersielt press rettet mot de unge. Vi må senke skuldrene litt og tenke hva som er godt nok og bidrar til god livskvalitet.

Kan Ronny fortsette sitt usunne liv med øl og burger no når han skal bli pappa? Kva seier legen når Ronny for første gang i vaksen alder går på vekta?

«EIT FEITT LIV»: Ronny Brede Aase lurer på om han må ned i vekt for å øke sjansene for et langt og godt liv.

Enighet om slankestopp

Hjelmesæth er enig med Krokstad i at det ikke er spesielt farlig å være i overvektskategorien (Se faktaboks over.)

– Det er ikke en hemmelighet at hvis du ligger mellom 25 og 30 i BMI så har du en moderat risiko for å bli syk. Du skal ikke være bekymret for helsa di hvis du bare har overvekt uten følgesykdommer, sier Hjelmesæth.

Krokstad kommer også Hjelmesæth litt i møte.

– Jeg forstår at Hjelmesæth har behov for å presisere at vektnedgang er til det gode for pasienter med sykelig overvekt. Men for folk som er i BMI-klassen overvekt er imidlertid slanking en dårlig ide, sier Krokstad.

På Debatten stilte to andre forskere i tillegg til Krokstad og fortalte hvorfor slanking er usunt og umulig i lengden for de fleste. Der kom det fram at kroppen alltid vil jobbe seg tilbake til den høyeste vekta den har vært på.

Debatten om fedme med Ronny Brede Aase, Trine Eik-Nes og Morten Nordmo

SLANKEDEBATT: Trine Eik-Nes, Ronny Brede Aase og Morten Nordmo gjestet Fredrik Solvang.

Foto: NRK

Hjelmesæth mener det først er faglig grunn til å anbefale vektreduksjon når folk bikker over 30 i BMI. Og heller ikke da skal man gå i gang med et slankeprosjekt over en kort periode, ifølge Hjelmesæth. Man trenger en livsstilsendring som gir varig vektreduksjon ifølge professoren.

– Slanking er et forbigående prosjekt som alle mislykkes med, sier Hjelmesæth.

Slanking årsak til fedme?

Forsker og psykolog Morten Nordmo, som deltok i Debatten, går enda lenger. Han mener at selv ikke vanlig vektreduksjonsbehandling på fedmeklinikker har noen effekt. Hans egen forskningsartikkel publisert i Obesity Reviews viser at verken trening, dietter eller psykologisk behandling fungerer på lang sikt.

Morten Nordmo, psykolog og forsker

KORTVARIG SLANKING: Folk som ble behandlet for fedme hadde samme vekt etter halvannet år, forteller Morten Nordmo på Debatten.

Foto: NRK

– Så lenge vi ikke klarer å demonstrere langvarig effekt av et vektreduksjonsprogram, er det netto en dårlig ide, sier Nordmo.

Fedmeprofessor Hjelmesæth reagerer også Nordmos artikkel. Han mener samlestudien til Nordmo ikke kan brukes som argument mot nyere vektreduksjonsprogrammer.

– Den største svakheten er at forfatterne ikke tok hensyn til at fedme er en kronisk sykdom som trenger varig oppfølging og behandling, sier Hjelmesæth.

I analysen ekskluderte de gode studier med varig oppfølging og behandling, og tok bare med de åtte studiene som ikke hadde den viktige oppfølgingen som anbefales i dag, ifølge Hjelmesæth. Nordmo kjøper innvendingene, men sier de bare så på «realistiske behandlinger».

Hvordan virker slankingen på vekten over tid og hva gjør kroppspresset med de unge.

Hvordan virker slankingen på vekten over tid og hva gjør kroppspresset med de unge.

– Han referer til gode studier som har oppfølging, men hva betyr egentlig det? Det virker ikke samfunnsøkonomisk realistisk at man skal ha helsemessige oppfølging resten av livet for å opprettholde vekttapet, og jeg stiller også spørsmålstegn ved om pasientene selv ville ønsket å fokuserer så mye på slanking og dietter resten av livet, sier Normo.

Nordmo mener folk flest heller bør se på hvordan de kan drive med aktivitet og spise sunt for å leve godt med den vekta man har. I verste fall er han redd for at slanking kan gjøre mer skade enn nytte.

– Vi vet at frivillig vektnedgang henger sammen med senere fedme. Dermed er det mulig at en voldsom innsats for å få folk til å slanke seg faktisk har motsatt effekt, advarer han.

Sensitivt tema

Folkehelseinstituttet er bekymret for konsekvensene dersom vi aksepterer at hele befolkningen stadig går mer opp i vekt.

– Det er vanskelig å diskutere vekt fordi det kan være så sensitivt å snakke om, sier fagdirektør Hanne Løvdal Gulseth.

Hun beskriver en vanskelig balansegang mellom hver enkelts behov og samfunnets behov.

– For samfunnet er det viktig at ikke vi fremover får generasjoner av ungdom som i gjennomsnitt er overvektige, altså har BMI på 25 eller mer. Men for den enkelte kan det være bedre for helsa å ha stabil BMI på 26 enn å jojo-slanke seg, sier Gulseth.

Hun mener flere vil få diabetes og andre følgesykdommer av fedme dersom vi aksepterer at gjennomsnittsnordmannen stadig veier mer.

– Selv om nivået for når vekten er farlig for helsen kan variere mellom enkeltmennesker, er utviklingen i et samfunnsperspektiv bekymringsfullt, sier Gulseth.

BMI

HELE BEFOLKNINGEN VOKSER: Når normalen flytter seg, kommer mange flere opp i alvorlig og sykelig fedme.

Foto: Ørjan Totland / NRK

Hun sier at når hele befolkningen går fra normalvekt til overvekt i snitt, vil det også føre til at mange flere går fra å være overvektige til å ha fedme. Der blir risikoen for mer alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt og kreft større.

– Det viktigste er å hindre at folk stadig går mer opp i vekt og særlig ha fokus på å forebygge overvekt og fedme hos barn og unge. I et folkehelseperspektiv tenker vi mer på forebygging enn behandling, både på individ og samfunnsnivå, sier Gulseth.

Journalisten i denne saken har også hatt regi og research på serien "Eit feitt liv"