Sjefen ville ha et spesielt veggur – det tok Sunniva (25) på alvor

Midt i klokkeforretningen i Trondheim står et stort, ornamentert gjøkur.

Gjøken kommer ut på hilsningsrunde hver halvtime, slik den bør i et fungerende gjøkur.

Det spesielle med dette gjøkuret er at det er laget av pepperkakedeig.

– Sjefen min hadde snakket lenge om at han ville ha et slikt gjøkur. Til slutt bestemte jeg meg for å lage det selv, sier Sunniva Elise Haugene (25).

– Aldri sett det før

– Jeg har aldri vært borti noe lignende.

Det sier Morten Asklund, urmakermester og daglig leder i Asklund urmaker. Han er sjefen til Haugene. Asklund forteller at de har hatt planer om å lage et slik gjøkur lenge, men at planene stadig ble utsatt. Helt til Haugene tok grep.

– Det finnes mye forskjellige kreasjoner innen pepperkake-baking, men et fungerende gjøkur i pepperkake har jeg ikke sett før, sier sjefen.

Det trengs både kunnskap om baking og urmakeri for å lage dette kunstverket. Heldigvis har Haugane begge deler.

25-åringen er nemlig en av Norges siste storurmakere.

Endte tilfeldig i yrket

Haugene er fra Levanger og har jobbet som storurmaker i fem år. Hos urmakeren på Heimdal i Trondheim reparerer hun store veggur og gulvklokker.

– Når jeg startet her var det tre års ventetid for å få reparert storur. Nå har jeg tatt det igjen, og kuttet ned ventetiden til tre måneder, sier hun.

25-åringen ble interessert i yrket etter at hun skrev en oppgave om storurmakeri på videregående skole. Hun var også inspirert av industriell estetikk.

– Men det var litt tilfeldig at jeg endte i dette yrket.

Drømmen er å starte eget verksted for å reparere storur.

Haugene tar nå mesterbrevet i storurmakeri, for å lære mer om å ha egen bedrift.

– Men jeg har skjønt at det er mye jobb å skulle holde på med dette selv.

Utdanningen legges ned

Denne sommeren er siste anledning til å ta svennebrevet innen storurmakeri i Norge.

Etter dette vil det ikke være mulig å bli storurmaker.

Det forteller Reidunn Arnevik Westgård, som er daglig leder i Norges Urmakerforbund.

For noen år siden jobbet urmakerforbundet med å få et eget fag for ur i videregående skole. Storurmakerfaget ble derfor tatt ut av lærerplanen til design og håndverkslinjen, uten at det ble opprettet et eget urfag.

– I ettertid ser vi at det var dumt å ta det ut av læreplanen. Vi jobber voldsomt med å få faget inn i læreplanen igjen, sier Westgård.

Lederen av urmakerforbundet mener det er viktig at vi har denne type fagkunnskap i landet.

– Under pandemien ser vi at mange har funnet frem sine gamle veggur igjen, og det er mye flott håndverk. Det ville vært forferdelig dersom ingen til slutt kan reparere dette, sier hun.

Tredje år på rad

Dette er det tredje året Sunniva Elise Haugene (25) laget gjøkur av pepperkakedeig.

– Det startet i det små, også har de blitt mer utbygget, sier hun.

Nå har den spesielle julebaksten blitt en årlig juletradisjon hos urmakeren.

I motsetning til et vanlig pepperkakehus, kan ikke pepperkake-uret knuses med hammer. Da vil man også ødelegge urverket inni.

– Da må jeg jo reparere det igjen, sier hun.