Leif (94) lyser opp mørketida for heile nabolaget

Leif Torrissen er 94 år gamal og har budd i det som no er døypt til «Julehuset» av Bodø sin befolkning sidan 1968.

Sjølv om han ikkje lenger kan klatre i stigane sjølv, er huset og hagen dandert fullt av julelys og artige figurar.

Til stor glede for naboar og andre som køyrer eins ærend for å sjå på huset.

– Det har blitt tradisjon. Folk startar å spørje etter lysa allereie i oktober, seier Torrisen, som estimerer at han har rundt 1.000 lys til saman inne og ute.

– Eg lever sunt

Torrisen har budd i huset med kona si, før ho gjekk bort for sju år sidan

– Det er jo litt stussleg, seier Torrissen.

Men han har nok å gjere til å halde hjula i gang likevel.

– Eg har hatt søskenbarn som har besøkt meg i år, så det er bra. Det er jo mykje å finne på her.

Innanfor huset sine fire veggar er det fotballbord, billiardbord og tennis, for å nemne nokre.

Pyntinga av hus og hage skal han halde på med så lenge han klarar, og så lenge han får hjelp.

Han kallar seg sjølv prosjektleiar, men har folk med på laget til å gjere delar av det fysiske arbeidet.

– Kor finn du energien til å drive med dette?

– Eg lever jo veldig sunt. Eg et godt, har aldri røykt og er veldig forsiktig med alkohol. Beina mine er litt dårlege, så det går litt saktare. Men det går nok.

Folk kjem gjerne for å sjå på det spektakulære julehuset.

Det har si naturlege forklaring, seier psykolog Sidsel Fjelltun.

Psykolog: – Ofte ei stereotypisk framstilling av eldre

Ho forklarar at mykje av hjernen vår handlar om nettopp syn.

– Vi menneske er veldig visuelle og mykje av hjernen vår handlar om syn. Viss vi hadde vore hundar, så hadde vi kanskje lukta opp husa våre meir.

Det å lyse opp hus, heim og hage trur ho handlar om å gjere vinteren meir gjestmild. Heller det, enn å gå og vente på våren som uansett er eit stykke unna.

Men det er også ein måte å bryte opp i mørket som gjer at vi kan trivst i den årstida vi er.

– Det er også ein måte å vise at her er det menneske, og at vi har brukt tid på å gjere noko fint.

Fjelltun synest Leif sitt prosjekt er kult og forklarar at det er stor gevinst av å halde seg aktiv sjølv om alderdomen snik seg innpå.

– Det å halde seg mentalt aktiv også kan nesten ikkje overvurderast når det kjem til både å ha livskvalitet og å halde seg sunnare etter kvart som ein aldrast.

– Har vi ein tendens til å undervurdere eldre menneske?

– Vi assosierer alder med svekking, og så dekker det litt over at vi blir veldig forskjellige med alderen. Det blir ofte ei litt stereotypisk framstilling av alderdom. Så det å sjå kor spreke og aktive ein er kan vere bra.

Ho legg til at dei som har vore spreke og aktive som yngre ofte held seg betre og kan vere ganske annleis enn det typiske bildet vi har av alderdom.

– Vi gler oss like mykje som ungane

I ein bil utanfor huset sit Nina Løkaas som har tatt turen for å sjå på huset.

– Det er klart at vi får julestemning av dette. Huset gir julestemning berre av å sjå på det, seier Løkaas.

Torrisen trudde lenge at han gjorde alt dette for barna.

– Men dei vaksne er jo like tullete, seier han med eit smil.

Det kan andre forbipasserande naboar stadfeste.

– Vi gler oss like mykje som ungane til lysa kjem opp, seier ein av dei.

Kor lenge Torrisen kan halde på med tradisjonen er ikkje godt å vite.

– Å seie kva det blir neste år er jo heilt umogleg. Då kan eg jo ligge under torva.