Hopp til innhold

Sukkerstoff kan løse opp åreforkalkning

Mor til to døtre med en uhelbredelig sykdom lanserte en idé som kan få stor betydning for behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt. Det rammer 20.000 nordmenn hvert år.

Terje Espevik

Blodårer som stenges av plakk kan gi hjerneslag eller hjerteinfarkt. Nå kan en ny behandling være på trappene. Professor ved NTNU, Terje Espevik, er blant dem som har jobbet med forskningen.

Foto: Geir Mogen / NTNU

Det er forskningsmagasinet Gemini som forteller historien om de to amerikanske jentene med en sjelden sykdom som gjør at cellene i kroppen deres ikke klarer å kvitte seg med kolesterol på naturlig måte.

De ble blant annet behandlet med et eksperimentelt stoff. Og det var virkningen av dette stoffet deres mor foreslo kunne brukes på folk med hjerte- og karsykdommer, som er blant de mest dødelige sykdommene på verdensbasis.

Hun tok kontakt med forsker Eicke Latz ved Universitet i Bonn. Han er også professor hos CEMIR ved NTNU.

Seks års forskning

Nå har forskerne funnet ut hvordan sukkerstoffet syklodekstrin kan løse opp kolesterolpartikler slik at de kan skilles ut av kroppen.

Det er beskrevet i Science Translation Medicine.

Professor Terje Espevik ved NTNU er leder for CEMIR. Han samarbeider med Latz og har testet stoffet på mus.

– Vi så at stoffet forhindret dannelsen av plakk. I tillegg ble plakket som musene allerede hadde i blodårene redusert, sier Espevik.

Suger opp kolesterol

Forsker er Siril Bakke ved CEMIR/NTNU har testet stoffet på vevsprøver fra mennesker og fant ut at kolesterolet i plakket ble transportert ut, og at cellene i plakket ble omprogrammert til å redusere betennelsen i blodårene, skriver Gemini.

– En annen positiv effekt av stoffet var at immuncellene i kroppen som fjerner fremmende eller uheldige stoffer ble omprogrammert. Betennelsen i blodårene ble mindre, sier Espevik.

Trenger mer penger

Syklodekstrin er allerede kjent for å være trygge for mennesker, og er brukt som tilsetningsstoff i en lang rekke medisiner.

– Vi ser for oss at stoffet skal injeseres i blodårene til pasientene, sier Espevik til NRK.

Det er et stykke igjen til det skjer, men forskerne håper nå å gjennomføre kliniske tester på mennesker så fort som mulig. De mener imidlertid de trenger en million Euro for å gjøre dette slik de har planlagt.

Utover Latz og Espevik, og kolleger ved Universitetet i Bonn og NTNU, har forskere ved Universitetet i Oslo, Rikshospitalet og forskere fra Australia, USA, Danmark og Sverige bidratt i prosjektet.