NRK Meny
Kronikk

Alle barn bør sjekke kolesterolet

Blant årets førsteklassinger kan 200 risikere å leve kortere enn sine klassekamerater. Årsaken er en genfeil som kunne vært oppdaget ved fødselen.

Barn over bilvei

«Barna som startet i første klasse nå i høst bør bli testet for høyt kolesterol, for eksempel som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. En blodprøve vil raskt avdekke om barnet har for høyt kolesterol, og om det bør foretas en gentest», skriver kronikkforfatterne. ILLUSTRASJONSBILDE.

Foto: Fredrik Buer / NRK

Ville du synes det var greit om noen barn i barnehagen fikk lov å røyke? Ville du godta det såfremt det foregikk på egne røykerom og de bare skadet seg selv og ikke de andre barna? Den virkelige skadelige effekten av røyking kommer jo først etter mange år.

Selvfølgelig ikke, tenker du vel, og ingen vil tørre hevde noe annet. Men per i dag synes helsevesenet at det er greit at barn lever uvitende om en alvorlig genfeil som fører til hjerteinfarkt fra 35-års alder og 15–20 års redusert livslengde. Selv om det enkelt kunne vært unngått ved tidlig diagnose og behandling.

Høyt kolesterol

Vi har alle arvet en unik kombinasjon av gener fra våre foreldre. I høst startet nesten 60.000 barn i første klasse. Blant disse førsteklassingene har så mange som rundt 200 barn arvet en genfeil som gjør at de allerede nå har et farlig høyt kolesterolnivå. De aller fleste uten å vite om det, for det synes ikke utenpå. Allerede fra tiårsalderen har disse barna åreforkalkninger på halspulsåren. Ubehandlet vil de i snitt leve 15–20 år kortere enn sine klassekamerater.

Allerede fra tiårsalderen, vil rundt 200 av årets førsteklassinger ha åreforkalkninger på halspulsåren.

Kronikkforfatterne

Hjerte- og karsykdom

Høyt kolesterol er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom. 500.000 personer i Norge får kolesterolsenkende behandling, og det er mange meninger om kolesterol og kolesterolbehandling for denne store gruppen. «Vanlig høyt kolesterol» kaller vi det – kolesteroløkningen som kommer med alderen og på grunn av livsstil.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook.

Genfeil

Hos ett av 200–300 barn (og voksne) er det annerledes, de har en genfeil som gir arvelig høyt kolesterol; familiær hyperkolesterolemi (FH) som det heter på fagspråket. Hos disse få, som ofte drukner i mengden av dem med «vanlig høyt kolesterol», har kolesterolnivået vært forhøyet fra de første leveår uansett om de trener, spiser sunt og er slanke. Dette fører til en enorm total kolesterolbelastning med tilhørende ovenfor nevnte større risiko for tidlig sykdom og død.

Må starte behandling tidlig

Genfeilen kan enkelt påvises med en vanlig blodprøve som tas hos fastlegen. Blodprøven gir en helt sikker diagnose. I dag har vi svært god medikamentell behandling, og kan i praksis nesten nullstille den skjulte risikoen som genfeilen ellers medfører. Så flott, da er vel saken løst? Nei, dette betinger nemlig at de som har genfeilen, vet at de har den. I dag er opp imot 18.000 nordmenn uvitende om at de har en alvorlige genfeil som enkelt kunne vært behandlet.

Genfeilen kan enkelt påvises med en vanlig blodprøve som tas hos fastlegen.

Kronikkforfatterne

For å nullstille risikoen bør behandling startes allerede fra åtte–ti års alder. Barna som startet i første klasse nå i høst bør bli testet for høyt kolesterol, for eksempel som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. En blodprøve vil raskt avdekke om barnet har for høyt kolesterol, og om det bør foretas en gentest.

Hva venter vi på?

I dag gentestes barn ved fødselen for 23 arvelige sykdommer. Mange av disse fører til rask død hvis de ikke blir oppdaget. Vi bør gi barn med arvelig høyt kolesterol den samme muligheten, selv om de tapte leveårene kommer senere. Særlig når sykdommen er så enkel å diagnostisere og behandle.

I dag gentestes barn ved fødselen for 23 arvelige sykdommer. Barn med arvelig høyt kolesterol bør få den samme muligheten.

Kronikkforfatterne

Det var en norsk lege, dr. Carl Müller, som første gang oppdaget arvelig høyt kolesterol (FH) på 1930-tallet. Han beskrev familier der tidlig hjertesykdom fulgte et arvelig mønster. Den gang hadde man ingen behandling. Det har vi nå. Hva venter vi på?