Stein bor i helseskadelig støy – har det kun stille tre timer midt på natta

– Det er rolig klokken to om natta til fem om morgenen. Ellers er det et evig, intens støy, sier Stein Sæther.

Han bor i Holtermanns vei i Trondheim og nabolaget hans opplever mye bråk fra en firefelts 60-sone som springer rett ut i E6 et lite stykke unna.

Sæther er langt fra den eneste i Norge som bor i slike omgivelser.

Over to millioner nordmenn berørt

Nylig ble grensene for hvilke støynivåer som regnes som skadelige senket av Verdens helseorganisasjon (WHO), og ifølge Norsk forening mot støy bor nå halvparten av landets befolkning i støyutsatte områder.

Bare i Trondheim bor rundt 82 000 personer i såkalt gul og rød støysone fra vegtrafikk, med gjennomsnittlige lydnivåer over 55 desibel. I tillegg bor rundt 7 000 personer i støysoner ved jernbanen.

Trondheim kommune hadde som mål å redusere andelen støyutsatte beboere fra 2007 til 2018, men må nå innrømme at utviklingen har gått feil vei.

– Økningen skyldes mer trafikk i områder hvor det er bygget mange nye boliger de siste årene, og en fortetting av boliger i de støyområdene som allerede eksisterte, sier Tore Berg, avdelingsleder for miljøenheten i Trondheim kommune.

Berg påpeker at alle nybygg skal følge nye krav i byggeforskriftene om lydtetting av vegger og vindu, og at de som har flyttet inn i støysonene bor i slike bygg.

– Den største utfordringa er de personene som bor i eksisterende bebyggelse, sier Berg.

• Vegvesenet støyisolerte huset til Britt

Støy kan gi alvorlige helseplager

Støy kan føre til søvnvansker, stress og hørselsskader, ifølge Folkehelseinstituttet. Rapporten fra WHO slår også fast at det er en sammenheng mellom høye støynivåer og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Arild Hermstad, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne, mener rapporten er alarmerende.

– Dette rammer spesielt de som ikke har god råd, som ofte ender opp med å bo nære innfartsårer eller flyplasser. De samme menneskene som er plaget av støy er også plaget av luftforurensning og eksisterende helseplager, sier Hermstad.

Sæther er frustrert over støyen han opplever, og mener problemet har blitt verre de siste årene.

– Asfalten er blitt grovere, og dekkene er blitt bredere. Det lager veldig mye støy. Det er dårlig at man bygger en stor vei, uten å ta hensyn til lydnivået som naboene opplever, sier Sæther.

Han er heller ikke imponert over de støydempende tiltakene som er bygget mellom vei og boligfelt.

– Det er nesten mer bråk bak støyskjermen, enn foran. Hvordan har de fått til det?

Støy gir søvnproblemer

Berg i miljøenheten er glad for at støyproblematikken løftes frem i lyset, og opplyser at Trondheim kommune iverksetter tiltak gjennom en miljøpakke for å bedre situasjonen.

– I Trondheim er det søvnproblemer som går igjen når det kommer til helseplager relatert til trafikkstøy. Men antallet som bor i støyområder sier ingenting om hvor mange som er plaget av støyen. De som bor i nyere bygg i støysoner kan ha det bra og ikke plages innendørs, sier Berg.

– På oppholdsareal utendørs vil nok langt flere være støyplaget.

Hermstad i MDG mener lavere fartsgrenser og mindre trafikk i tettbygde strøk er noe av løsningen på støyproblemet. Sæther mener støydempende asfalt også kan være en løsning, men Berg i miljøenheten peker på utfordringer med slik asfalt.

– Støysvak asfalt vil ha kort virkning så lenge såpass mange kjører med piggdekk, som sliter ned strukturen i vegdekket i løpet av en vinter, sier Berg.

Det tas for lite hensyn til innbyggerne når trafikk og veg planlegges, mener Sæther.

– Man kan jo ikke bygge en skiløype gjennom skogen uten å ta hensyn til alt som bor av dyr der. Og det synes jeg er bra. Men burde ikke den samme tankegangen gjelde for mennesker? spør Sæther.