Torsdag har svenske og norske kampfly sammen eskortert amerikanske bombefly over norsk territorium.
Dette er ifølge Forsvaret første gang det gis ut bilder fra et slikt oppdrag med disse tre nasjonene sammen.
Denne uka ble de nordiske landene enige om en felles erklæring om forsvar og sikkerhet.
Det vil si at Danmark, Finland, Norge, Island og Sverige skal samarbeide enda tettere om både å forsvare seg, men også om å avskrekke.
Til sammen har de nordiske landene rundt 250 kampfly. De vil bli viktige.
– Dette er en betydelig og troverdig avskrekkingskapasitet, sier sjef for Luftforsvarets våpenskole, brigader Kristian Lyssand,
Han viser til hva et svensk og finsk medlemskap i Nato vil ha å si for Norden, men også potensialet som ligger i et økt samarbeid mellom de nordiske landene i seg selv.
Mener Norden har dyktige væpnede styrker
Forrige uke lagde Danmark, Finland, Norge og Sverige et rammeverk for å kunne inngå avtaler om forsvarsmateriell og forsyningssikkerhet.
Norden har allerede et nordisk forsvarssamarbeid, NORDEFCO (Nordic Defence Cooperation.)
Samarbeidet skjer både på politisk og militært nivå.
Det betyr også felles øvelser og såkalte operative innsatser. En prøver i tillegg å holde kostnader nede.
Dette samarbeidet styrkes nå.
«De nordiske landene besitter betydelige, moderne og svært dyktige væpnede styrker. Gjennom opplæring, integrert planlegging og evnen til å utføre operasjoner sømløst, vil effektiviteten av forsvaret vårt kunne forbedres betydelig.», heter det i den felles erklæringen mellom de nordiske statsministrene.
Vurderer felles luftoperasjonssenter
I juni ble det kjent at Danmark utsetter utfasingen og salget av sine F-16-fly som følge av krigen i Ukraina
Landet er i ferd med å kjøpe inn F-35. De første flyene kommer neste år.
– Putins overgrep mot Ukraina har forandret Europa og de truslene vi står overfor. Danmark tar et stort ansvar for fred og sikkerhet i kampen mot Putins trusler, sa forsvarsminister Morten Bødskov i en pressemelding da.
Nå vurderer Forsvaret et felles, nordisk luftoperasjonssenter.
– Gjennom integrering, standardisering og felles kommando og kontroll, vil vi styrke hverandres luftforsvar, sier Lyssand.
Flyvingen over Andøya torsdag er et eksempel på samhandling mellom nordiske land som pågår uavhengig av svensk eller finsk Nato-medlemskap.
– Etter at vi fikk på plass en avtale om øving på tvers av landegrensene i 2008 tok aktiviteten seg betydelig opp. Nå ser vi frem til å utvide samarbeidet og samtreningen enda mer, sier kommunikasjonssjef for Luftforsvaret, oberstløytnant Eivind Byre.
– Luftforsvaret har allerede et godt samarbeid med Finland og Sverige gjennom flere felles øvelser. Ett eksempel er den store luftøvelsen Arctic Challenge Exercise som gjennomføres på rundgang annethvert år mellom de nordiske landene, sier Lyssand.
Kan spre risiko og aktivitet utover flere baser
Finland er også i ferd med å kjøpe F-35 jagerfly.
Norge har bestilt 52 fly, og i januar overtok de nye F-35-kampflyene Nato-oppdraget Quick Reaction Alert (QRA) fra F-16 i Norge.
Finland vil få sine fly i perioden 2025–2031.
Lyssand mener at svensk og finsk Nato-medlemskap vil ha noe å si for å spre risiko og det å se ressurser på tvers.
– Eksempelvis vil vi få flere flystasjoner som i en eventuell krig vil bidra til å spre flyene og dermed økt overlevelsesevne. Vi vil også kunne kraftsamle fly og luftvern til områder i Norden hvor det er størst behov i en krise- eller krigssituasjon, sier Lyssand.
– Hvilke utfordringer vil dere støte på?
– Vi ser nesten bare muligheter. Innledningsvis vil vi kanskje ha litt ulike konsepter og måter å tenke luftoperasjoner på. Det er ting vi løser. Først og fremst tror jeg dette vil være en kilde til læring, nytenkning og utvikling, sier Lyssand.