I dag møttes de nordiske statsministrene og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz i Oslo.
Forsvar, havvern, grønn omstilling og strømkrise er blant hovedtemaene på toppmøtet.
– Russlands invasjon av Ukraina, Sverige og Finlands medlemskap i Nato og klima- og energikrisen gjør at nordisk samarbeid kanskje aldri har vært viktigere, sier statsminister Jonas Gahr Støre, som også kaller møtet historisk.
Uenige om forbud mot russiske turister
På pressekonferansen kl. 17.15 på Munchmuseet var regjeringslederne stort sett enige.
Men de hadde vidt forskjellige syn på forslaget om å nekte russiske turister innreise til europeiske land.
– Dette er ikke det russiske folkets krig. Dette er Putins krig, sa Scholz, som er kritisk til forslaget.
– Jeg er enig med det Olaf sa, men samtidig skjønner jeg at det er noen europeere og kanskje særlig ukrainere som synes at det er litt rart at vi tar imot russiske turister, sa Danmarks Mette Frederiksen.
– Vanlige russere startet ikke denne krigen. Men vi må forstå at de støtter krigen. Jeg synes det er galt at russiske borgere kan reise til Europa. Jeg synes ikke det er riktig at de skal kunne reise og nyte turisttilværelsen mens Russland dreper ukrainere, sa Finlands Sanna Marin.
– Jeg synes det burde være en diskusjon. Men dette er ikke et svart-hvitt spørsmål, svarte Støre.
Etter en endring i UDIs regler i mai er det allerede svært vanskelig for russiske turister å få godkjent visum til Norge.
- LES OGSÅ:
– Må produsere mer energi
Et av de viktigste temaene er strøm og energi.
Regjeringslederne var samstemte i ønsket om å bygge ut fornybar energi for å få et mer bærekraftig strømnettverk og fase ut russisk gass.
– Ingen europeiske land vil kunne være en øy i denne saken. Vi er en del av ett sammenvevd nettverk, og vi må finne løsninger for å ha rimelige strømpriser. Vi må produsere mer energi, blant annet ved å bygge ut havvind og solkraft og effektivisere vannkraften her i Norge, sa Støre.
Han sier Tyskland er Norges viktigste partner i Europa, og at Scholz' besøk kommer ved et vannskille i europeisk historie.
– Vi er mye mer enn bare naboer. Den siste tiden har vist at vi har de samme verdiene, men også mange av de samme utfordringene. Derfor er det nødvendig at vi står samlet. Vi må finne nye energikilder for å unngå å være avhengige av russisk fossilenergi. Men vi må også forberede fremtiden og bygge ut fornybar energi, svarte forbundskansler Scholz.
De to lederne kunne også kunngjøre at Norge og Tyskland skal utvikle samarbeidet innen hydrogen, karbonfangst og -lagring, havvind og batteriproduksjon.
Styrket sikkerhetssamarbeid
De nordiske landene ble tidligere i dag enige om en felles erklæring om å styrke forsvars- og sikkerhetssamarbeidet.
Erklæringen kommer i lys av Sverige og Finlands snarlige Nato-medlemskap, samt Danmarks valg om å delta i EUs felles forsvarspolitikk.
Konkret vil landene styrke samarbeidet på tre områder: luftforsvar, øvelser, og logistikk.
- Luftforsvar. Til sammen vil de nordiske landene få en styrke på flere hundre kampfly. De vil også få en bedre situasjonsforståelse av luftrommet, og enklere bruke hverandres luftbaser.
- Felles øvelser og trening. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) kunngjorde i juni at regjeringen vil utvikle Cold Response-øvelsen, til en Nordic Response-øvelse. Cold Response ble avholdt i Norge i mars i år, og samlet 30.000 Nato-soldater i en av alliansens største øvelser noen gang.
- Logistikk og forsyning. Senest i forrige uke etablerte Danmark, Finland, Norge og Sverige et rammeverk for å kunne inngå avtaler om forsvarsmateriell og forsyningssikkerhet.
– Nato-søknadene fra Finland og Sverige gjør det mulig å se nordisk forsvar i en større og mer forpliktende sammenheng. Vi skal samarbeide og operere sammen som allierte i en eventuell krise og krig. Et samlet Norden i Nato vil gi oss mer tyngde i Nato-alliansen og våre felles verdier vil få større synlighet og mer gjennomslagskraft, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre.