– Vi vil få en kampkraft vi ikke har vært i nærheten av i Norden

Torsdag morgen annonserte Finlands president Sauli Niinistö og statsminister Sanna Marin at landet vil søke medlemskap i alliansen.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, gjentok da krigen i Ukraina brøt ut, at et angrep på ett Nato-land, er et angrep på alle.

Krigen i Ukraina har ført til at en Nato-utvidelse med Sverige og Finland kan gjennomføres på rekordtid.

Vi har spurt forsvarseksperter fra de tre landene om hva dette betyr for Norge.

Dag Henriksen er oberstløytnant og professor ved Luftkrigsskolen i Norge. Han tror det kan ha en lang rekke fordeler for Norge dersom både Sverige og Finland velger å melde seg inn i Nato.

– Et samarbeid vil gjøre at man kan utnytte ressursene bedre sammen, enn hver for oss.

Henriksen nevner en rekke viktige områder som vil kunne styrkes dersom de to andre nordiske landene blir medlem av Nato.

– Det gir blant annet mulighet for samarbeid innen utdanning og trening, og man vil kunne benytte hverandres baser og koordinere bruk av kampfly.

Norge, Danmark og Finland har bestemt seg for å kjøpe kampflyet F-35. . Det betyr at Norden om noen år, har nesten 150 av noen av de mest moderne kampflyene som finnes.

– I tillegg har Sverige en lang tradisjon for flyproduksjon, og vil ha opp mot et hundretalls av gode kampfly, de også.

– Kvaliteten på de nye kampflyene gjør at vi vil få en kampkraft vi ikke har vært i nærheten av i Norden på veldig lenge. Sannsynligvis ikke noen gang.

Melder begge landene seg inn i Nato vil Norden til sammen ha i størrelsesorden 250 kampfly.

– Jeg hadde tenkt meg nøye om hvis jeg satt på russisk side og skulle utfordre denne kampkraften som også har hjelp og støtte fra resten av Nato og USA.

Henriksen mener et Nato-medlemskap også vil kunne gi mulighet for å samarbeide innen logistikk, innkjøp, samt at landene kan samarbeide tettere innen rammen av Nato.

– Hva er den største fordelen for forsvaret i Norge, sett med norske øyne?

– Terskelen for å gå til krig vil heves.

Tettere integrert

Dersom både Sverige og Finland melder seg inn, vil det bety at landene får en felles militærallianse.

– Det betyr ikke at de nordiske Nato-landene skal være et alternativ til samarbeidet med USA, men blir tettere integrert.

– Det blir opp til oss å finne samarbeidsformer innad i Nato her i nord, slik at vi får utnyttet ressursene enda bedre enn det vi klarer hver for oss, sier Henriksen.

Før krigen var omtrent 20–25 prosent av finnene for et Nato-medlemskap, men siden Russland invaderte Ukraina, har andelen skutt i været.

En ny måling viser at et stort flertall er for Nato-medlemskap i Finland. 76 prosent av de spurte i en ny meningsmåling i Finland, sier at de støtter medlemskap. Målingen er utført for kringkasteren Yle.

Også svenskenes støtte for å melde seg inn i Nato fortsetter å øke. En måling utført for Aftonbladet, viser nå at 61 prosent sier «ja» til å melde seg inn.

Mener medlemskap er fredsbevarende

Oberstløytnant Joakim Paasikivi er lærer i militærstrategi ved Försvarshögskolan i Stockholm. Han mener at dersom begge landene blir medlem av Nato, vil det være fredsbevarende for Norden.

– Et medlemskap gjør at usikkerheten om Finland og Sveriges holdning i en konflikt minsker, sier Paasikivi.

– Blir vi medlem, vil det gi forutsigbarhet i planleggingen. Vi kommer da til å vite hva alle landene i regionen kommer til å gjøre – utenom Russland. Mens i dag er Sverige og Finland bare partnere.

Han understreker også at landene har mye til felles og kan dele erfaringer.

– Vi er like. Vi forstår hverandre og bor på samme sted. Vi har også de samme problemene og samme vær, så en integrering burde være enkel.

– Hva har svenskene skjønt som de ikke har skjønt tidligere?

– Det var utenkelig for Sverige å bli medlem for seks måneder siden, men krigen har vist oss den store forskjellen det er mellom det å være partner og alliert.

– Blant mange i Sverige, har man tidligere trodd at Nato skulle komme til vår hjelp om vi trengte det, fordi vi er svenske og snille. Men krigen i Ukraina har illustrert forskjellen på det å være alliert og partner. Ukraina får mye hjelp, men ikke med soldater.

– Stoltenberg uttalte tydelig at man skal forsvare hver centimeter av Natos-territorium, men der stopper det.

Gir rom for å dele informasjon

Å være medlem av Nato kan bli viktig for sikkerheten til landene, mener lærer ved Försvarshögskolan i Finland, oberst Petteri Kajanmaa. Han tror både Finland og nabolandene, som Norge, vil komme styrket ut av at Finland melder seg inn i Nato.

De nordiske landene har også mye til felles og dermed mye erfaring de kan dele med hverandre, dersom alle er under samme paraply.

– Først og fremst kan vi bidra med mannskap og fly, og vi operer i nord hvor vi sammen med Sverige og Norge kan virkelig styrke den nordiske delen av Nato.

– Informasjon er det andre viktige vi kan få ut av å bli medlem av Nato. Som et lite land alene har vi ikke mulighet til å innhente like mye informasjon alene.

Han påpeker at Finland har 1340 km felles grense med Russland.

– Vi vet mye om hvordan man skal håndtere ting med Russland. Vi har bodd med dem i hundrevis av år, og har derfor mye informasjon og tradisjoner.

– Det kan vi bidra med.

– Tror du Norge, Sverige og Finland kan samarbeide godt?

– Ja, det tror jeg fordi vi samarbeider mye allerede, spesielt i nord. Jeg tror vi vil styrke hverandres forsvar dersom vi blir medlem.