NRK Meny
Normal

Få bygdekommuner sier ja til flyktninger

De små kommunene i Trøndelag sier hyppigst nei til flyktninger.

Fosnes kommune

Fosnes er en av seks kommuner i Trøndelag som har sagt nei takk til statens ønske å bosette flyktninger.

Foto: Terje Næss

– Vi er et godt lokalsamfunn, og mange nasjonaliteter er bosatt i kommunen. Ordfører Bjørg Tingstad i Fosnes roser kommunen sin.

– Men det er mange startutfordringer for en liten kommune som skal gå i gang med å ta imot flyktninger. Hos oss blir vilkårene for marginale.

– Man må tilby mer enn tak over hodet. Det ville vi nok greie, men så er det alt det andre, jobb og opplæring, sier senterpartiordføreren i øykommunen i Namsenfjorden, Olav Duuns rike.

Enklere for de større kommunene

Bjørg Tingstad vil ikke virke som hun unnskylder kommunen, men hun peker likevel på at det er mer tilrettelagt for flyktningemottak i de større kommunene.

Bjørg Tingstad, ordfører i Fosnes.

Folk i Fosnes må i ferje for å nå nærmeste by, Namsos. Flyktningemottak er ikke så enkelt for en utkant, sier ordfører Bjørg Tingstad.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Det er kanskje lettere for en større kommune å øke antallet de tar imot, ettersom de allerede har et flyktningeapparat, enn for en liten uten dette apparatet å ta imot de første, sier hun.

– Det kan være enklere å gå fra 50 til 60 for en større kommune enn å starte med de første ti for en liten, utdyper hun, enda hun er redd hun da skyver ansvaret over på noen andre.

– Her er vi for lite robuste. Fosnes består både av øya Jøa og et området på fastlandet.

Måtte kjøpt tjenester for å betjene flyktningene

– For å få til et introduksjonsprogram, ville vi nok være nødt til å kjøpe tjenester fra Namsos kommune, og da ville det bli spørsmål om reiseavstander, og ferja er ikke alltid enkel å forholde seg til, sier ordføreren, mens hun sjøl sitter nettopp i ferjekø.

Senterpartipolitikeren har personlig erfaring med flyktninger fra da hun arbeidet med opplæring av dem, og hun viser til at i nabobyen Namsos arbeider de godt med flyktninger.

Likevel har den vesle nabokommunen hun styrer, Fosnes, nå sagt nei til mottak av nye landsmenn igjen, slik de også gjorde i fjor.

Til neste uke skal kommunestyret ha møte for å ta stilling til ekstraordinært mottak av Syria-flyktningene.

Men ordføreren røper at også der er forslaget til vedtak negativt.

Halve Syrias befolkning er nå på flukt og stadig

Syriske byer er bombet i stykker i en meget dramatisk borgerkrig som har skapt den største flyktningekatastrofe i verden i moderne tid.

Foto: BASSAM KHABIEH / Reuters

Trenger over 1000 plasser

I fjor oppfylte trønder-kommunene ønsket til staten. Vel 800 flyktninger blei bosatt i landsdelen i 2014.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, har i år bedt kommunene ta imot nesten 1100, og det er før spørsmålet om ekstra Syria-flyktninger kommer. Så langt er det kommet ja til 767 i år. Det vil si at 70 prosent av ønsket fra staten er innfridd.

Men små kommuner sier ofte, som Fosnes, nei takk.

En rekke kommuner på størrelse med Fosnes og med lavt folketall, har fått spørsmål om å ta imot ti flyktninger hvert år i perioden 2014-16, men mange svarte nei i fjor, og har svart nei i år også. Og mange har fortsatt ikke svart i år.

Dette er en av grunnene til at staten sliter med få bosatt nok flyktninger. I tillegg sier en del mellomstore kommuner ja færre i år enn de blir spurt om.

Seks kommuner takker nei i år

Tall IMDI opererer med pr. 19. mai, viser hvordan småkommunene og kommuner i utkanten er tregest med å svare, og oftest sier nei.

Disse seks kommunene har sagt nei til mottak i år. De mottok heller ingen i fjor. Alle er bedt om å ta imot ti flyktninger:

Roan, Osen og Holtålen i Sør-Trøndelag. Fosnes, Flatanger og Røyrvik i Nord-Trøndelag.

Holtålen kommune skilt

Holtålen sier nei til å bosette flyktninger.

Foto: NRK

Alle seks er små bygdekommuner. Bare Holtålen har 2000 innbyggere, de andre har rundt 1000 eller mindre. Fosnes har 630, opplyser ordfører Tingstad, mens hun fortsatt sitter i ferjekø og venter på overfart.

Drøyer med å svare

Mange kommuner har ennå ikke har svart på henvendelsen fra Mangfolds- og integreringsdirektoratet i år. De som foreløpig ikke har svart i Trøndelag, er:

Snillfjord, Hitra, Frøya, Agdenes og Ørland i Sør-Trøndelag.

Stjørdal, Frosta, Namdalseid, Høylandet og Leka i Nord-Trøndelag.

Stjørdal er den eneste store bykommunen som så langt ikke har svart.

Her kan du lese oversikten til IMDI, for hele landet.

Trondheim mottar svært mange

Trondheim står i en klasse for seg i Trøndelag, på alle måter, også når det gjelder flyktningemottak. Storbyen tar imot 300 nye innbyggere i år på denne måten, like mange som de er spurt om. Det samme tallet kom til Trondheim i fjor.

Mange er på flukt i Sør-Sudan

Folk på flukt i Sør-Sudan, et av mange land der mennesker flykter fra politisk konflikt, sult og nød.

Foto: CARL DE SOUZA / Afp

Men mange mellomstore kommuner tar i år imot færre enn de har blitt spurt om. Malvik og Melhus i sørfylket tar imot 25 hver, men var bedt om å ta imot henholdsvis 30 og 35.

Orkdal har sagt ja til 20, ti færre enn de har blitt spurt om. Skaun har sagt ja til bare seks. De blei også bedt om å ta imot 20. Klæbu tar det samme, seks, etter å ha blitt spurt om å ta 15.

Småbyer gjør sitt i nord

I Nord-Trøndelag tar Levanger imot flest av kommunene som så langt har svart i år, med sine 45.

De andre byene i nordfylket har svart dette:

Namsos tar 40, som ønska av IMDI. Steinkjer har sagt 35, men var bedt om å ta 45. Verdal tar 30, som de var bedt om.

Av de mellomstore nordtrønderkommunene tar Nærøy 20, som de er bedt om. Mens Inderøy opererer med 13. De var bedt om å ta 20.

Les om de som venter lenger på å få tildelt bosted.

Stjørdal kan bedre tallet

Totalt ønska IMDI å bosette 670 flyktninger i Sør-Trøndelag og 420 i Nord-Trøndelag i år. Så langt har kommunene i sør svart ja til 504.

Men nordtrønderkommunene sliter med å komme opp i stort nok antall. Så langt er det svart ja til å motta bare 263.

Men da mangler fortsatt nordfylkets største by. Stjørdal tok 50 i fjor, mest av alle nordkommunene, så her er det å vente at et vedtak kommer.

Asylmottak Namsos

Asylmottak som her i Namsos er bosted for mange flyktninger som bare venter på en heimstedskommune å flytte til.

Foto: Espen Sandmo/NRK

I tillegg kommer Syria-flyktningene

Utenpå det ordinære flyktningemottaket kommer spørsmålet om Syria-flyktningene.

Mange kommuner har som Fosnes denne saka oppe til politisk behandling i vår, enda det ikke er klart hvor mange syrere partiene på stortinget bestemmer å ta inn.

Det avgjøres i de kommende dagene.

Men i Fosnes er instillinga til vedtak klar også i Syria-spørsmålet: Der er det dessverre ikke plass til Syria-flyktninger heller, i denne omgang.