NRK Meny
Normal

Brukte haitenner for å ta skjeggtustene

Haitenner, blåskjell og vulkanske steiner var noen av verktøyene man brukte for å ta skjegget med i gamle dager.

Mads Nordtvedt

Denne steinen, obsidian, ble brukt som barberkniv i steinalderen.

Foto: Håvard Karlsen/NRK

Haitenner

Haitenner var et godt redskap å barbere seg med før i tiden, ifølge Nordtvedt.

Foto: TOM CAMPBELL / AP
Blåskjell.

Blåskjellene var ikke fullt så skarpe som haitennene, men de ble likevel brukt for å ta skjegget.

Foto: Skibstad, Kent / NTB scanpix
Dødsmasken til Tutankhamon

I oldtidens Egypt var det et tegn på renslighet når man fjernet alle hår fra kroppen.

Foto: Wikimedia commons

Onsdag denne uken kom forfatter, illustratør og kommunikatør, Mads Nordtvedt ut med ei ny bok som handler om klassisk barbering.

Boken inneholder blant annet historie fra barberfaget, fakta og trivia.

– I steinalderen brukte brukte man blant annet obsidian for å barbere seg. Dette er vulkansk glass som oppstår under et vulkanutbrudd, og kan kvesses til å bli en skarp kniv. Risikoen for å skjære seg var rimelig høy, sier Nordtvedt.

Haitenner og blåskjell

Men den vulkanske steinen var ikke det eneste middelet de brukte i steinalderen.

– Blåskjell og flint ble også brukt, og hadde man tilgang til haitenner så brukte man også det, sier eksperten.

Nordtvedt har lite tro på at bildet av en skjeggete og snuskete steinaldermann egentlig stemmer, siden de hadde redskapene til å gjøre noe med hårveksten.

– Man kan jo bruke oldtidens Egypt som eksempel. Her betydde det å fjerne alt kroppshår det samme som renslighet. I Egypt var det tjenerne som hadde ansvaret for at faraoene skulle være hårfrie, sier han.

Soldater tvunget til barbering

Før i tiden var det kun de mektige og rike som hadde råd til å barbere seg og drive med kroppspleie daglig.

Aleksander den store innførte blant annet en regel hos sine soldater som gikk ut på at barbering var obligatorisk. Grunnen var at han ikke ville at fiendene skulle kunne gripe tak i skjegget i kamp.

– På denne måten styrte Aleksander den store på en måte motebildet på denne tiden. Det ble vanlig at frie folk barberte seg, mens det var fattige og filosofer som gikk skjeggete, sier Nordtvedt til NRK.

Et annet eksempel på at barbering både var et religiøst og sosialt statussymbol, er de katolske munkenes tonsur.

Tonsuren er det glattbarberte feltet øverst på hodet til munkene, som skulle markere deres hengivelse og åpenhet for Gud.

– Barberte og amputerte

Det er også funnet bevis som tyder på at folk i Norge tidlig tok i bruk barberredskap.

I tidlig middelalder fant man barberkniver både i Trondheim og i Bergen, noe som tyder på at det allerede den gang fantes profesjonelle utøvere på feltet.

Etterhvert kom også den egne yrkesgruppa kalt bartskjærere.

– Bartskjærerne var en litt spesiell gruppe. I tillegg til barberyrket kunne de også foreta små kirurgiske inngrep. De trakk blant annet tenner, drev med årelating og kunne til og med amputere kroppsdeler, sier forfatteren.

Siden 1934 kalles utdannede barberere herrefrisører i Norge.

En frisør er en yrkesutøver som arbeider med barbering, hårklipp og andre former for behandling av hår hos kvinner og menn.

– La skjegget gro

Nå når vinteren nærmer seg, skal man ifølge statsmeteorolog John Smits, la skjegget gro.

– Dette fungerer som isolasjon mot kulda, sier han til NRK.no.

En til to centimeter skal visstnok være nok for å hindre at den kalde luftstrømmen tar tak i hake og kinn når man beveger seg ute i minusgrader.

Smits er selv en erfaren skjeggbærer, og har hatt skjegg helt siden 80-tallet. Han innrømmer at han lar skjegget gro uansett om det er kaldt, men husker godt tiden før han fikk skjegg.

– Da var jeg alltid iskald på haka og var frossen både her og der. Etter at skjegget ble anlagt har jeg følt meg god og varm i ansiktet, selv i 20-25 minusgrader, sier Smits.

Nordtvedt

Mads Nordtvedt har nylig skrevet bok om berberkunsten. Dette skal være den første, norske boka som omhandler temaet.

Foto: Håvard Karlsen/NRK