Søstrene i familien Al Zanghari får ikke omgjort utvisningsvedtaket sitt, fremkommer det av dommen fra Oslo tingrett i dag.
Søstrene ble tvangsutsendt i juli i fjor etter å ha bodd ni år i Norge, etter å ha fått endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse.
Siden da har de bodd i en palestinsk flykningeleir i Jordan, ti kilometer fra grensa til Syria.
- LES OGSÅ: – Vi er opprørt og skuffet
- LES OGSÅ: Slik lever de sju søstrene i Jordan
Må bli
Søstrene må bli i flyktningleiren inntil videre, sier deres advokat Arild Humlen:
– Retten ga staten medhold i at det hadde vært en forsvarlig prøving av barnas situasjon, sier Humlen til NRK.
Han har ikke rukket å snakke med søstrene selv, men har fått tak i støttegruppen for søstrene - som igjen skal ta kontakt med søstrene.
UNE: – Hadde forventet dette
– Vi konstaterer at retten fant vedtaket vårt fullt ut forsvarlig og i orden, og at vi fikk støtte for vårt juridiske syn på alle punkter. Det hadde vi også forventet, sier seksjonssjef Hanne Bjerkan Johnsen i Utlendingsnemnda (UNE) til NRK.
Hun vil ikke kommentere konkrete detaljer i dommen nå, siden UNE nettopp har mottatt den og nå først skal lese og vurdere den nøyere.
Norske utlendingsmyndigheter mener at de sju søstrene ikke oppfyller vilkårene for asyl.
Selv om barns beste skal veie tungt, mener de at andre innvandringspolitiske hensyn veier tyngre i denne saken. De peker særlig på at faren løy om sin identitet og at familien har oppholdt seg lenge ulovlig i Norge.
Faren sa da han kom til Norge i 2002 at han var en statsløs palestiner. Først i 2013 oppga han familiens korrekte identitet og nasjonalitet: jordansk med palestinsk opprinnelse.
- LES OGSÅ: Asylamnesti hjelper ikke søstrene
– Beklagelig
Advokat Humlen mener domstolens avgjørelse er beklagelig av flere grunner.
– For det første er det trist at norske domstoler, som det her fremkommer, ikke mener at de kan prøve selve vurderingene når det gjelder barns beste. De kan bare prøve om det er noe galt i selve vedtaket. Det er dårlig samsvar med det og ansvar og forpliktelser til barnekonvensjonen, men det er det Høyesterett har lagt opp til i Norge. Enn så lenge kan ikke retten gå inn og prøve selve rimeligheten av vedtakene. Det gjør at det blir et mye snevrere rom for denne typen saker enn det burde være, sier Humlen.
– For det andre er det min oppfatning at barns rettigheter for øyeblikket står veldig svakt. De er knapt nok synlige, i hvert fall i avveining mot statens interesser. Det er ytterst beklagelig og en trist sak for barns rettigheter og posisjon i Norge, legger han til.
(Saken fortsetter under bildet)
På spørsmål om saken kan få et annet utfall i en høyere rettsinstans, svarer Humlen slik:
– Nå må vi først diskutere konsekvensene av dommen, og mulige angrepspunkt. Så får vi ta en vurdering etter å ha vurdert dommen grundig. Men dette er et stridsspørsmål i Norge, etter min mening. Barn har en urimelig svak posisjon, og det bør vi gjøre noe med, og kanskje må man få høyere rettsinstanser til å foreta en mer grunnleggende prøving av det norske ansvaret.
Saksomkostninger
Støttegruppen for søstrene ville ha rettsak mot staten etter at de ble utvist. Det fikk de i Oslo tingrett, som brukte to dager på saken.
Gruppen har samlet inn 150.000 kroner som skal dekke utgiftene til den siste rettssaken, blant annet ved å arrangere støttekonserter.
Etter fredagens dom må også søstrene betale saksomkostninger på tilnærmet 103.000 kroner.
– Det er naturligvis lite aktuelt, all den tid de befinner seg i Jordan. Det er ikke det store problemet. Staten har vunnet saken, og da følger det av hovedregelen at staten skal ha dekket saksomkostninger, forklarer advokat Humlen.
Skal vurdere anke
Familien Al Zanghari har bodd i flytkningleiren i over ett år, og søstrene har levd i håpet om å få komme tilbake til Namsos.
– Søstrene er, naturlig nok, sjokkerte. Det er en ganske trist stemning her nå, sier NRKs fotograf Morten Andersen, som er på samme sted som dem i Jordan fredag.
Akkurat nå er situasjonen helt uavklart for dem, ifølge fotografen.
– De trenger tid for å få snakket med støttegruppen om de skal anke og slike ting. Dette har de ikke klart å ta stilling til ennå, da det er såpass ferskt for dem, forteller Andersen.
Søstrene har hele tiden ønsket å få komme tilbake til Norge, og har gitt uttrykk for at dette har vært deres eneste plan.
– Vi har ikke noe liv her. Vi har ikke noe å gjøre. Ingen av oss går på skole, sa 16 år gamle Mona Al Zanghari, da NRK møtte søstrene i oktober.