Trønderen studerer reiseliv ved universitetet i Chengdu i Kina. Men koronaviruset sette ein stoppar for opphaldet hennar.
Ho set seg ned på ein kafé i Nordre Gate i Trondheim og finn fram notatblokk, nettbrett og pennal. Det er mørkt ute, men Signe er snart klar for undervisning.
– Eg har ikkje noko klasserom eller lesesal eg kan gå til, så då er «Espresso House» ganske praktisk.
Frukost klokka to om natta
23-åringen kjem frå Vikna i Nærøysund, men bur no i Trondheim saman med søstera si.
Dei ser ikkje kvarandre så ofte, sidan Signe lever etter Kina si tidssone.
– No har eg blitt vant til det. I starten var det litt rart, fortel ho.
Det blir ikkje så mykje sosialt liv for trønderen, som legg seg kl. 18.
– Det er litt kjedeleg og unaturleg, seier ho.
Kina er sju timar framfor Noreg. Den tidlegaste førelesinga hennar startar klokka 02.30 norsk tid.
– Då et eg frukost kl. 02, fortel ho og ler.
– Som å påføre seg sjølv litt «jetlag»
NRK har spurt ein søvnekspert om kor godt vi taklar å snu døgnet.
– Det er mange som snur døgnet i forbindelse med nattarbeid. Men det er ikkje ideelt. Vi er skapt for å sove når det er mørkt, og vere vaken når det er lyst.
Det seier Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen og leiar ved nasjonal kompetanseteneste for søvnsjukdommar.
– Ein kan tilpasse seg ein anna døgnrytme viss ein må. Ein mistar litt av det sosiale livet, men sånn er det.
– Når på døgnet presterer ein best?
– Det er litt avhengig om ein er A-menneske eller B-menneske. B-menneske kan jo fungere bra om natta.
Signe seier at ho er A-menneske, men ho har likevel klart å tilpasse seg den nye døgnrytmen.
Bjorvatn fortel at ein brukar ein time per dag på å snu døgnet tilbake. Med ein tidsforskjell på sju timar, tar det kanskje sju dagar å komme tilbake til vanleg døgnrytme.
– Ho prøver å fungere på kinesisk tid. Det blir som å påføre seg sjølv litt «jetlag».
- LES OGSÅ: Kate må studere om natta
- LES OGSÅ: Ensom koronahøst for studenter: Clara (18) finner støtte hos venninnene i kollektivet
Stengt grense
Kinesiske studentar får reise til Noreg, men Kina har framleis stengt grense for norske studentar.
Til saman er det nær ein halv million internasjonale studentar i Kina. Landet skal etter planen arrangere vinter-OL i 2022, men det er framleis uvisst om studentane får lov til å returnere på dette tidspunktet.
Ifølge Wall Street Journal vil grensene vere stengde fram til andre halvdel av 2022.
Ifølge ANSA, samskipnaden for norske studentar i utlandet, ekskluderer også Sør-Korea og Japan internasjonale studentar.
Signe mistar ikkje motet sjølv om ho må studere om natta.
– Det einaste eg kan gjere er å fortsette å studere, og gjere det eg har fått beskjed om heile vegen. Eg må berre vere tolmodig og vente til grensene opnar.
Har sendt brev til norske myndigheiter
I august sende ho eit brev til Kunnskapsdepartementet, Utanriksdepartementet og statsministeren om konsekvensane av å vere utestengt frå studiestaden i utlandet.
Der peikar ho mellom anna på tidsforskjellen, dårlegare mental helse som følge av mykje skjermbruk, og at ho har mista moglegheita til å delta i gruppearbeid.
Ho oppdaga tre andre nordmenn som studerer i Kina, og var i same situasjon som henne.
– Situasjonen vår er miserabel, og nærast uuthaldeleg, skriv ho i brevet til myndigheitene.
ANSA: – Ikkje ein ideell situasjon
– Det er utruleg kjipt for dei studentane som har hamna i ein situasjon der ein ikkje får reist ut, slik at ein må følge undervisninga på nett. Spesielt når det er store tidsforskjellar.
Det seier Sebastian Hytten, president i ANSA.
– Det er eit mindretal av norske utanlandsstudentar dette gjeld, men det er langt ifrå ein ideell situasjon, seier han.
Akkurat no er det rundt 12.000 nordmenn som studerer i utlandet. I eit normalt år er det over dobbelt så mange – heile 25.000 utanlandsstudentar.
Forelska seg i Kina
23-åringen frå Trøndelag besøkte Kina for første gong då ho var der på klassetur med folkehøgskulen.
– Eg hadde ikkje nokre spesielle forventningar, men eg vart skikkeleg forelska i plassen. Eg tenkte at eg ville reise tilbake snart.
Ho fekk først jobb gjennom eit au pair-firma i 2018, men etter eit språkkurs fann ho raskt ut at ho heller ville studere.
Målet var å beherske språket så godt at ho kunne ta bachelorgraden på kinesisk, men ho innsåg at det vart vanskeleg å klare frå Noreg. Derfor bytta ho til engelsk.
– Eg måtte justere ned draumane og forventningane mine. Eg er veldig motivert for å komme meg tilbake til Kina igjen. For meg er det Chengdu som er heime, avsluttar ho.