Kate (23) må studere om natta

23-åringen studerer bærekraftig business på et universitet i Gold Coast.

På grunn av koronapandemien følger hun studiene digitalt hjemme i Tønsberg. Deler av den obligatoriske undervisningen skjer direkte på dagen i Australia.

Det betyr at Kate rammes av tidsforskjellen på ni timer.

– Det blir en litt tullete døgnrytme, sier hun.

Eksamen på natta

Mens folk ligger og sover, må hun være våken i en til tre timer for å delta i undervisningen mellom klokka ett og fire.

Dette skjer ikke hver natt, men rundt to ganger i uka.

– Da må jeg stille opp til tida. Man venner seg til det. Når jeg jobber seint, er jeg hjemme til midnatt. Da går det greit med forelesning klokka ett, forteller hun.

I sommer hadde hun en eksamen fra halv fire om natta.

– Det var litt rart. Da må man enten stå opp sykt tidlig eller legge seg sykt seint. Jeg sto opp tidlig og drakk litt kaffe. Det gikk greit, man må prøve å tilpasse seg, sier hun.

Verste tidspunktet

Klokka fire på natta er det dårligste tidspunktet for å prestere, sier lege Jan Magnus Fredheim som har tatt en doktorgrad om søvn.

– Midt på natta er vi på nedadgående døgnrytme. Rundt klokka fire-fem når vi bunnpunktet som kalles nadir. Da senker kroppstemperaturen seg og vi har vanskeligere for å konsentrere oss, jobber dårligere og blir lettere bekymret, sier han.

Kate har derfor en stor ulempe som må følge den norske døgnrytmen.

– Du presterer ikke så bra da som du ville gjort i vanlig arbeidstid, spesielt på formiddagen, sier han.

Greit på kort sikt

Å sove litt før eller etter, er uheldig fordi man ikke får den lange gode nattesøvnen.

– I tillegg får du mindre søvn fordi man legger seg på oppadgående døgnrytme og vekkes tidligere, kanskje bare etter fire timer, sier legen.

På kort sikt er ikke dette farlig for helsa. Men skiftarbeidere som veksler mellom natt og dag i mange år, er mer utsatt for sykdom og tidligere død.

Vil ikke utsette

Fram til nyttår er det semesterpause ved universitetene i Australia.

Kate håper å dra tilbake når nytt semester starter i januar, men i verste fall kan det bli i juni neste år.

– Det hadde vært bedre å være der, men jeg visste at det var en risiko for å kunne bli «stuck» da jeg dro hjem i mai. Jeg visste bare ikke at det ville vare så lenge, smiler hun.

– En utfordring

Studentorganisasjonen Ansa bistår 13 000 utenlandsstudenter.

De er ikke blitt kontaktet av studenter som sliter med tidsforskjellen mens de må være hjemme.

– Men jeg er sikker på at det kan være en utfordring, sier president i Ansa, Morgan Alangeh.

Han tror likevel at de fleste klarer å tilpasse seg til hverdagen med digital fjernundervisning.

Utenlandsstudenter vil i høst ha rett til lån og stipend selv om de må starte semesteret hjemme hos foreldre på grunn av koronapandemien.