Er du en perfeksjonist? Det kan prege den psykiske helsen din

Stadig flere unge mennesker jakter det perfekte liv. Kravene man stiller til seg selv kan være skyhøye.

Samtidig ser man at psykiske lidelser blant unge voksne øker. Både i Norge og i resten av verden.

Gjør egentlig denne jakten på det perfekte oss lykkelig?

– Ikke nødvendigvis, sier psykolog og forsker Vivian Woodfin.

Hun mener både perfeksjonisme og angst for å ikke prestere godt nok, kan bidra til at flere sliter med den psykiske helsen sin.

Sammen med kolleger ved Universitetet i Bergen har forskeren gjennomført en studie for å se om man kan hjelpe unge som sliter med prestasjonsangst.

Søker sjelden hjelp

Ifølge eksperter er perfeksjonisme en trang til å prestere mer eller mindre feilfritt. Og i verste fall kan denne besettelsen føre til psykiske lidelser.

Ett problem er at folk som streber etter det perfekte, sjelden oppsøker profesjonell hjelp, viser nyere forskning. De føler heller ikke at hjelpen de får fungerer like godt.

Derfor er dette også en utfordring for helsevesenet vårt, forklarer Vivian Woodfin.

– Dette er et tema det er viktig å ha fokus på. Vi må også finne gode måter for å hjelpe mennesker med slike trekk på.

Med dette som bakgrunn gjennomførte hun og kolleger et kurs for studenter i Bergen, hvor fokuset var å øke selvmedfølelsen. Og resultatene var gode.

Kurset i tre uker

89 studenter fra Bergen gjennomførte prosjektet.

Det ble holdt fire samlinger i til sammen tre uker hvor deltagerne måtte gjennomgå ulike øvelser, meditasjon og korte forelesninger.

Studentene måtte også fylle ut skjemaer for symptomer på depresjon, angst, perfeksjonisme og kroppsbilde. Dette gjorde de både før kurset startet, undervegs og i etterkant.

Målet var å se om det de deltok på hadde noe å si for resultatene til slutt.

Forskerne inkluderte også ei form for kontrollgruppe i arbeidet. Deltagere som ventet på å få gjennomføre kurset, besvarte de samme spørsmålene.

Her så forskerne tydelige forskjeller mellom de to gruppene. Sammenlignet med studentene på venteliste, viste kursdeltagerne bedre resultater.

Blant studentene som allerede hadde fullført kurset, så man en reduksjon i både angst og depresjon. De oppga også å ha et bedre kroppsbilde og mer selvmedfølelse enn gruppen på venteliste.

Fikk hjelp av eldre studenter

Linn Nyberg er førsteårsstudent ved profesjonsstudiet for psykologi ved NTNU i Trondheim. Hun sier selv at hun kan ha tendenser til perfeksjonisme, men at dette var mer tydelig da hun gikk på videregående skole.

Da var studenten sjelden fornøyd om hun ikke fikk den aller beste karakteren i de fleste fag.

– På videregående ville jeg ha gode karakterer og klare alt. Da ble jeg ikke kjempeglad for en femmer, sier hun.

I fjor høst kom den aller første eksamensperioden som student, og i starten var Nyberg veldig stresset. Da fikk hun gode råd fra eldre studenter.

– De sa at nå måtte vi nyte studiet etter å ha jobbet skikkelig hardt på videregående for å komme oss dit vi var i dag. At vi ikke trengte å ha A i snitt, men at man fint kunne bli psykologer med B- eller C-snitt. Det var deilig å høre.

Selv har ikke Nyberg opplevd negative sider av perfeksjonisme, foruten stress. Men hun forstår godt at det i noen tilfeller kan føre til psykiske problemer.

– En viktig og spennende studie

Marte Halse er psykolog og doktorgradsstipendiat ved NTNU. Hun synes den nye studien er både spennende og viktig.

Halse tror gruppeeffekten deltagerne opplevde, kan ha hatt en god effekt.

– Her får de dele opplevelser, både positive og negative. Det er ofte godt å vite at man ikke er alene om å ha det vanskelig, sier psykologen.

Både forskerne på studien og psykolog Marte Halse tror selvmedfølelse kan utgjøre en viktig forskjell i den psykiske helsen vår.

For i en annen studie oppgir 70 prosent av unge folk at de er strengere med seg selv enn de er med venner.

Alle kunne ha vært litt snillere med seg selv

Selvmedfølelse betyr ikke at man synes synd på seg selv, men heller det å snakke til seg selv som man ville ha snakket til venner som opplever utfordringer.

– En med god selvmedfølelse kan si til seg selv at det jeg føler nå er veldig vanlig. Dette er noe andre også kan føle på. En kan si til seg selv at ting ikke er lett, men at slik er det å være menneske. Det er noe mestrende og håpefullt i det, sier Marte Halse.

Hun får støtte av forsker Vivian Woodfin, som mener de aller fleste kunne ha vært litt snillere med seg selv.

Forskeren håper resultatene fra studien kan bidra til at prestasjonsangst og usunn perfeksjonisme reduseres.

– Vi må forstå at perfeksjonisme henger sammen med psykisk helse, og at dette er et økende problem i samfunnet. Samtidig viser resultatene våre at det er mulig å gjøre noe med det, sier Woodfin.