Stor økning av barn og unge med psykiske problemer: – Det har blitt vanlig

Antall henvisninger har økt med opptil 30 prosent i løpet av koronapandemien ved Sykehuset Telemark. Trenden er den samme flere steder i landet.

Kalle Bredegg Hermansen og Maia Kåss i Ungdomsrådet i Porsgrunn.

MISTET MØTEPLASSER: Kalle Bredegg Hermansen og Maia Christiane Kåss sitter i Ungdomsrådet i Porsgrunn. De tror at mange unge sliter psykisk fordi de vanlige møteplassene ble stengt ned og i tillegg måtte man velge venner.

Foto: VIGDIS HELLA / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

16-årige Kalle Bredegg Hermansen er ikke overrasket over at flere unge sliter nå.

Det er følgen av at fritidsaktiviteter og møteplasser plutselig ble borte, tror han.

– Hele ungdomsperioden handler om å finne seg selv. Det er vanskelig når man ikke møter folk og kan være i sosiale settinger som man trenger, sier Hermansen.

Det er blitt vanlig at unge sliter psykisk, sier Maia Christiane Kåss (17).

– At det er så mange, er litt overraskende. Det skal ikke være sånn. Men det var noe man kanskje kunne forutsett. Det har vært advarsler om at hjemmeskole ikke er det beste for alle, sier hun.

De sitter begge i Ungdomsrådet i Porsgrunn.

Uvanlig høy pågang

Ved Sykehuset Telemark har pågangen til avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) og ungdomspsykiatrisk vært uvanlig høy siden i fjor høst og fram til nå.

Der har antall henvisninger økt med 30 prosent i løpet av pandemien.

– Det har vært en betydelig økning både ved Sykehuset Telemark og resten av landet, sier leder Anne Kjendalen.

Anne Kjendalen, leder for avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sykehuset Telemark.

FLERE SLITER: Flere barn og unge har hatt det vanskelig psykisk som følge av strenge koronarestriksjoner, forteller Anne Kjendalen, leder for avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sykehuset Telemark.

Foto: SYKEHUSET TELEMARK

Noen avdelinger ved sykehuset har også hatt mer enn 30 prosent økning i antall henvisninger.

Kjendalen tror mye av årsaken er at flere barn og unge har hatt det vanskeligere psykisk under koronapandemien.

– Vi har fått flere henvisninger der det har stått veldig tydelig at barn og unge ikke har hatt det noe bra, og at det har hatt med koronasituasjonen å gjøre, sier Kjendalen.

Alle sykehusene i Helse Sørøst opplever en økning. Per september var det 20 prosent økning ved poliklinikkene sammenliknet med 2019. ​Fram til september har det vært over 70 000 flere konsultasjoner innen psykisk helsevern for barn og unge enn samme periode i 2019, viser tall helseforetaket la ut torsdag.

Ved Sykehuset i Vestfold var økningen i henvisninger på om lag 18 prosent i oktober.

Følt seg mer alene

De strenge koronatiltakene bidro til at noen har følt seg mer alene, mener Kjendalen.

De faste rammene med skoledager og fritidsaktiviteter ble borte. I tillegg ble barn og unge oppfordret til å velge noen venner.

– Når man er barn eller ung, er det å være sammen med venner kjempeviktig. Jeg tror det var tøft at man ikke kunne være sammen som før, sier hun.

Mange har også levd med mer bekymring hos foreldrene og i familien.

Flere med spiseforstyrrelser

De psykiske problemene blant barn og unge har fått flere utslag.

Noen har fått depresjon eller angst. Andre har kjent på håpløshet for framtida.

I tillegg har det vært en økning av unge med spiseforstyrrelser. Flere enn før har blitt innlagt på ungdomspsykiatrisk med diagnosen.

– Hverdagen har vært mer på flyt, og måltidene påvirkes av det. Flere har strevd med å spise til faste tider, sier Kjendalen.

Men også bekymring for korona og usikkerhet rundt hvor lenge tiltakene vil vare, har påvirket, tror hun.

Fått ti nye stillinger

Økningen i henvisninger har ført til at Sykehuset Telemark har fått penger til ti nye stillinger for å følge opp barn og unge med psykiske vansker tettere.

Ønsket er maks 30 dagers ventetid for denne aldersgruppen.

– Vi har strevd med å klare det innen 30 dager siste året, men vi har virkelig prøvd, sier hun.

Mange av de unge som blir henvist, kan hjelpes gjennom samtaler på poliklinikken, forklarer Kjendalen.

Sluttet i korps

For Kalle Bredegg Hermansen var det kjipeste med nedstengingen at han ikke kunne dra på den faste korpsøvelsen.

Etter gjenåpningen sluttet han i korpset.

– Samspillet og samholdet ble borte. Det var ikke sånn som det var, forteller han.

Maia Christiane Kåss tror mange som ikke har nære venner, har følt seg utestengt under pandemien.

– Hvis de heller ikke har en stor familie, eller en familie som ikke tar vare på dem, blir de plutselig veldig alene. Når man ser at andre har de nære relasjonene, tror jeg det kan gjøre veldig vondt, sier hun.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 26.11.2021
15 611
Smittede siste 7 dager
221
Innlagte
1 050
Døde
4 229 770
Vaksinerte

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark