Å gro inn i Gro

Få mennesker har formet Norge mer de siste femti årene enn Gro Harlem Brundtland.

Hun begynte å stige i gradene blant alle de mektige mennene i Arbeiderpartiet på 1970-tallet.

NRK-serien «Makta» er basert på «sannhet, løgn og dårlig hukommelse» og har premiere 29. oktober.

Serien har allerede vunnet to priser under den internasjonale seriefestivalen i Cannes og er nominert til Prix Europa. TV-guruen Trond Kvernstrøm har spådd at den blir «den neste serien alle snakker om».

«Makta» bruker både satire og fantasi.

Men som hun som spiller Gro sier:

– Overraskende mye i serien er sant.

Hvem var Gro?

Skuespiller Kathrine Thorborg Johansen har brukt de siste to årene på å bli Gro, kvinnen som skulle forandre Arbeiderpartiet og Norge for alltid.

Vi møtes på Youngstorget, med den ikoniske Arbeiderparti-bygningen tronende over oss.

Tidlig på 1970-tallet var legen Gro Harlem Brundtland engasjert i kampen for selvbestemt abort. Hun var også Arbeiderparti-medlem. I 1974, nærmest ved en tilfeldighet, ble Gro miljøvernminister.

Hun ble hentet til regjering blant annet fordi det ble FNs «kvinneår» i 1975. En ny tid var i emning, men bare såvidt. Menn hadde i all hovedsak makta alene. Metoo var langt inn i framtida.

Da hun begynte i toppolitikken, hadde Gro Harlem Brundtland en mastergrad fra Harvard i samfunnsmedisin, og fire barn. Stor arbeidskapasitet og grundige forberedelser var et kjennetegn.

Gjennombruddet hennes som politiker kom for alvor i 1977, med håndteringen av Bravo-ulykken (Norges første oljeulykke).

Men alt var ikke sus og dus for den fremadstormende politikeren.

Legedama fra beste vestkant passet ikke helt inn blant karene på partikontoret og puben.

Det skulle virkelighetens Gro snart få merke.

– Denne tida i Arbeiderpartiets historie refereres ofte til som et personddrama som kunne vært skrevet av Shakespeare, sier Kathrine.

En historisk kvinnerolle

Samme dag som Kathrine fikk rollen, begynte hun å kjøpe og lese politiske biografier (samlingen teller i dag over 30 bøker).

– Jeg hadde en enorm ærefrykt og følelse av «hvordan i helvete skal jeg gjøre dette her».

Kathrine understreker flere ganger at hun har skapt sin versjon av Gro. Mye er ulikt mellom henne selv og originalen.

– Gro har lite nevrotisisme og fantasi, det har jeg masse av, sier hun og ler.

Kathrine fra Nøtterøy utenfor Tønsberg kommer fra en familie full av leger.

Selv ble hun skuespiller. Hun kom inn på Teaterhøgskolen på første forsøk og etter noen få år i bransjen ble hun nominert til Heddaprisen (teater) for «Vildanden». Hun spilte også i storfilmen «Skjelvet».

Så ble det kjent at rollen som Gro skulle fylles. Konkurransen om jobben var stor. Hovedregissør Yngvil Flikke sier at Kathrine gjorde seg bemerket fra start.

– Hun var Gro. Kathrine brenner for ting, hun er veldig smart. Jeg trodde på strengheten hennes, som jeg likte veldig godt, sier hun.

– Bare etter at folk fikk vite at jeg spiller henne … Alle har en historie med Gro de vil dele med meg, sier Kathrine.

En av tingene hun nerdet mye på, var å få til Gros karakteristiske måte å snakke på.

– Gro har faktisk selv beskrevet at hun var redd for å snakke høyt i forsamlinger til hun var over 30 år! Hun hadde et omstendelig språk og ble kjent for sine snirklete, innskutte bisetninger, sier Kathrine.

Skuespilleren ble til slutt så lik i stemmen at regissør Yngvil Flikke i blant måtte be om «mindre Gro i monitor» under innspilling.

Kathrine skjønte fort da hun begynte å grave seg ned: Det er ingen som ligner på Gro. Og den Gro som startet i politikken, er litt ulik den mange av oss husker fra 1990-tallet.

– Et av karaktertrekkene jeg liker best med både min Gro og den virkelige, er at hun er både akademisk og faglig sterkt fundert, og samtidig veldig emosjonell. Følelsene løper av med henne. Hun blir fryktelig sint i debatter, og hun blir stadig vekk rørt, sier Kathrine.

Kathrine refererer en historie Gro har delt om å putte utbrettede binders nedi skoen. Hun trykket tåen mot det spisse metallet, slik at fysisk smerte kunne overta for følelsene.

– Det tipset ga hun videre til mange andre kvinner, og det hadde fungert bra for dem!

(Her er Gros stemme definitivt på plass.)

Kathrines versjon av Gro er rett fram og sier det hun tenker. Hun skjønner ikke ironi, men har sterk rettferdighetssans. Og ett karaktertrekk mangler hun totalt: flørt.

– En kvinnelig hovedperson som ikke spiller på sensualitet overhodet er veldig sjelden, sier Kathrine.

Gro flørtet ikke, men hun var en person som tok på folk.

Dét ble tolket i flere retninger.

Bestevennene

Reiulf Steen ble valgt til formann i partiet på landsmøtet i 1975, samtidig som Gro Harlem Brundtland ble nestformann.

På et ikonisk bilde fra møtet holder hun ham på armen, de ser glade og lure ut.

Bildet ble en del av mytebyggingen omkring det politiske radarparet. I «Makta» er relasjonen deres et bærende element.

Jan Gunnar Røise spiller Reiulf Steen i serien. Han beskriver det som en sjelden opplevelse å spille med noen som har gått så grundig til verks som Kathrine gjorde for å bli Gro. Han er dypt imponert over resultatet.

– Gjennom det tunge arbeidet kom det fram en stor ekthet. Resultatet er spektakulært, sier han.

– Kathrine visste noe om alt, til enhver scene. Du vet, hun hadde jo en sånn etterforskningsvegg hjemme, sier Jan Gunnar Røise.

Vegg?

Jada. Hjemmekontoret så etter hvert ut som et forsøk på å løse en uoppklart drapsgåte.

– Jeg ble nærmest sykelig opptatt av historien, sier Kathrine selv, hun rister litt på hodet.

I arbeidet fant hun sjokkerende sannheter fra historiske kilder. Mye på denne veggen, om Arbeiderpartiet fra 1974 og i årene framover, egner seg godt til TV-underholdning.

Fyll og fanteri

Som den legendariske togturen som skulle sparke i gang valgkampen i 1979.

Partifolk og presse ble stuet sammen på et tog prydet med Ap-logoer, med raus servering i salongen. Alkoholinntaket var høyt allerede før Hamar.

Gro var med på festen. Men det var statsminister Odvar Nordli som ble så full at han nærmest måtte bæres av og på toget på Otta i Gudbrandsdalen. Han spilte poker videre over Dovre og var overhodet ikke i form til å debattere skattepolitikk neste morgen i Trondheim.

At dette ikke ble en skandale i media, handler mye om at pressen hadde høy terskel for å skrive noe om politikeres alkoholbruk den gangen. Dessuten satt jo pressen også på toget og drakk tett.

Statsminister Nordli hadde flere problemer enn tog-fylla. Det ble spekulert i media hvordan det egentlig sto til med helsa og hvor lenge han kunne sitte.

Og så var det han som senere ble kalt «Edderkoppen». Arvid Engen hadde hemmelige samtaler med partiformannen – og lakk iblant videre til pressen.

Det har vært mye bra råstoff å leke med for å lage drama i «Makta». Serien roter også borti svært personlige forhold.

Isfront

De første årene hadde Gro medvind. Det ble seier i selvbestemt abort-saken, og hun framsto som en handlingskraftig miljøvernminister. I 1978, året etter Bravo-ulykken, hindret hun også utbygging i to elver på Hardangervidda.

Men innad i ledelsen begynte stemningen å snu.

Folket likte henne, men enkelte i partiet begynte å tvile. Skulle denne akkademiker-dama, gift med en høyremann, virkelig seile til topps i arbeidernes eget parti?

Njæh.

Partiformann Reiulf Steen slet med ryggen og psyken, og drakk mye. Han strandet full på Fornebu flyplass og møtte ikke opp etter valgnederlaget i 1979 (kommunevalget som startet med den famøse tog-fylleturen).

Nestformann Gro ble den som måtte ta støyten.

Hun ble irritert over surret.

Han ble redd for at tittelen «fungerende partiformann» (da han selv ikke møtte) betød en snikende maktovertagelse.

Det varme vennskapet i politikken og privat kjølnet. Men var det flere årsaker enn de politiske?

– Dette er sensitivt stoff

Historiker Hans Olav Lahlum er spent på hvordan «Makta» vil svare på dét spørsmålet.

– Det er en fare for at jeg tar frem rødblyanten når jeg skal se på dette her.

Lahlum har skrevet flere Arbeiderparti-biografier, blant annet en koloss om Reiulf Steen.

– Dette er sensitivt stoff. Gro lever, ellers er det ikke mange aktører som er i live i dag. Men folk har barn og barnebarn, og de vil få høre ting om det som kommer på TV, sier han.

Den nære relasjonen mellom partiformann Reiulf og nestformann Gro er nok det Jan Gunnar og Kathrine har diskutert mest. Hva får to gode kolleger og venner til plutselig å hate hverandre?

– Det ble sånn at formannen og nestformannen i landets største parti nesten ikke snakket sammen, sier Kathrine.

– Vi bruker det offentligheten vet, som kjerne i historien. Men vi måtte ta noen valg. De to har fortalt om den relasjonen på vidt forskjellige måter i ettertid, sier Jan Gunnar Røise.

Gro Harlem Brundtland har avvist at det noen gang var snakk om et romantisk forhold. Men i Lahlums Reiulf Steen-biografi bekreftet hun noen episoder med uønsket fysisk oppmerksomhet.

Steen på sin side gjentok mot slutten av livet (han døde i 2014) at forholdet på et tidspunkt hadde vært seksuelt.

I «Makta» skjer en tilnærmelse i de forfyllede timene på valgkamp-toget i 1979 som kan tolkes flere veier.

– Jeg kan ikke vite i dag hva som er sant eller hva den ekte Gro tenkte, jeg var jo ikke der. Men min personlige mening er at det ville vært spekulativt om vi skulle påstått at det var noe forhold mellom de to, sier Kathrine.

Arven etter Gro

Statsminister Odvar Nordli og Reiulf Steen var ofte uenige, men ble utover i 1979 forent i ønsket om å bli kvitt Gro.

Uten forvarsel ble den populære miljøvernministeren tatt ut av regjeringen den høsten.

Fra Stortinget fortsatte hun å jobbe for Arbeiderpartiet. En klønete manøver to år senere skulle bringe henne tilbake – og til topps.

I 1981 ville statsminister Odvar Nordli trekke seg. På et møte i den innerste krets hjemme hos Trygve Bratteli, pekte han på fagforeningsmannen Rolf Hansen som arvtager.

Han sa nei og pekte videre på den eneste kvinnen i rommet: Gro.

Slik gikk det til at Gro Harlem Brundtland ble Norges yngste statsminister og den første kvinnelige i februar 1981.

I mai 1986 ble hun statsminister igjen og sørget da for at 8 av 18 regjeringsmedlemmer var kvinner.

Det ble en internasjonal sensasjon.

I 1990 inntok hun statsministerstolen for tredje gang. Hun ble sittende til hun selv trakk seg i 1996.

Gro Harlem Brundtland ble kalt «landsmoderen», hun ga oss frasen «det er typisk norsk å være god». Det er hun som egentlig er statsminister (den følelsen satt i en god stund for de av oss som var barn på 1980/1990-tallet). Hun er den lengstsittende norske statsministeren etter krigen, utenom Einar Gerhardsen.

Norge ble forandret av Gro. Kathrine også.

– Jeg har blitt interessert i politikk på ordentlig. Nå er jeg redd for hva som kommer til å skje med sosialdemokratiet. Det var jeg ikke før, sier Kathrine.

Vi befinner oss på Youngstorget, og det er ikke lenge siden Arbeiderpartiets dårligste valg på nesten 100 år. Timingen opp mot serien er pussig, har Kathrine tenkt.

I en scene i første episode av «Makta» sier partisekretæren Ronald Bye at partiet «blør velgere left and right, og hvis ikke vi gjør noe med det, er det over og ut for hele Arbeiderpartiet».

– Så leste jeg en kronikk hvor Martin Kolberg (også tidligere partisekretær, red. anm.) sa akkurat det samme nå i 2023! Men den tilbakegangen har egentlig startet allerede når vår serie starter, sier Kathrine.

Ingen anger. Sannsynligvis.

Gro Harlem Brundtland selv (nå 84 år) ble likevel valgt til Oslo bystyre. Eksstatsministeren sto på sisteplass på Ap-lista, men fikk så mange personstemmer at hun kom inn.

Så sterk er merkevaren Gro.

Kathrine har ikke møtt den ekte Gro. Det passet ikke underveis i arbeidet med en maktkritisk satire om Arbeiderpartiet.

Men det er mange ting hun kunne ha spurt henne om.

Som hvorfor hun sa hun ja, da hun en søndag i 1981 plutselig ble pekt på som Norges statsminister?

– Sannsynligvis ville hun sagt noe sånt som at «jobben måtte gjøres, ingen andre kunne ta den. Jeg var rett og slett mest egnet».

Igjen har Kathrine skremmende lik stemme som originalen. Gro bor fortsatt der inne.

– Jo, og så ville jeg spurt henne om det er noe hun angra på. Og da ville hun ha svart «nei». Det er jeg ganske sikker på.

Kilder:

«Reiulf Steen – historien, triumfene og tragediene» av Hans Olav Lahlum

«Makt og Mannefall – historien om Gro Harlem Brundtland» av Steinar Hansson og Ingolf Håkon Teigene

Gro Harlem Brundtland har fått tilbud om å uttale seg i denne artikkelen, men takket nei.

Les om norske TV-prosjekter som ikke akkurat vant priser i Cannes: