Tør ikke gå med kofte – orker ikke høre «jævla same»

– Vi er jo redde for blikk og kommentarer, sier Naimi Bransfjell (17).

– Hvilke kommentarer?

– Det klassiske «jævla same», svarer hun.

Alltid vært stolt

Naimi Bransfjell og venninnen Ellinor Bransfjell (17), bor i Brekken i Røros kommune og har alltid vært stolte av deres sørsamiske bakgrunn.

De er vokst opp med å bruke gapta, som betyr kofte på sørsamisk.

– Man føler seg jo stolt og fin når man bærer den, sier Naimi Bransfjell.

Men det ikke alltid de tør å ha den på. Slik som på skoleballet etter nyttår.

Tør ikke skille seg ut

Ellinor viser fram kjolen hun skal ha på seg på ballet. Men hun vil egentlig ikke ha den på.

Hun vil bruke gapta.

– Vi er selvsagt stolte, så det er litt rart å ikke tørre å bruke gapta som vi er så stolt over, sier Ellinor.

Men hun og venninnen tør ikke å skille seg ut. Av cirka 300 elever på skolen, er de bare fire sørsamer.

– Det synes jo mer at vi er samer når vi kommer med gapta på, sier Naimi.

I tillegg frykter de stygge blikk og kommentarer.

«Gå tilbake til lappland»

– Vi har fått hørt «jævla finne», «jævla same», «gå tilbake til lappland», sier Naimi.

– Det er ikke noe artig å høre det. Man blir jævlig sur, sint, irritert og kanskje litt lei seg noen ganger, sier Ellinor.

Ungdommene tror ikke de som sier det forstår alvoret.

– Kanskje de mener selv at det er kødd og sånt, men man tar seg nær av det likevel, når det går ut over din egen identitet, sier Ellinor.

– Helt uakseptabelt

Rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen, sier hun blir lei seg når hun hører om de stygge kommentarene jentene får.

– Det er helt uakseptabelt å bli kalt sånne ting, sier hun.

Hun er krystallklar på at skolen jobber aktivt med holdningsskapende arbeid for å unngå at elever skal oppleve mobbing og diskriminering.

– Når det er saker som dukker opp der elever føles seg trakassert eller mobbet, tar vi tak i det så snart vi blir kjent med det, sier Knutsen.

Holdninger fra fornorskningen

Forsker Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning (SSHF) forstår hvorfor ungdommene ikke tør å ha på kofte.

– De representerer et urfolk som over mange hundre år har opplevd marginalisering og fornorskning, sier hun.

Broderstad mener det fortsatt er vanskelig for mange å gå med kofte og vise sin samiske bakgrunn.

Ifølge henne er dette en konsekvens av fornorskningspolitikken.

– Selv om man for lenge siden har gått bort fra en sånn offisiell politikk, henger mye av holdningene igjen hos enkeltindivider og befolkningen for øvrig, sier forskeren.

Ellinor og Naimi forteller at de får også positive tilbakemeldinger når de har på gapta. Det synes de er hyggelig.

Men det er gjerne de nedsettende kommentarene som stikker dypest, sier de.