Etterlengtet barnehagetilbud blir realitet

Aldri før har det vært så mange søkere til sørsamiske barnehager. Dette har ført til at kommunene må ta grep.

Inger Geino Jåma, Ida Marie Jåma, Ebba Sofia Vannar

SPRÅKARBEIDERE: De tre nye ansatte i Røyrviks sørsamiske barnehageavdeling.

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen / nrk

– Det her er framtidens språkarbeidere, som begynner her i barnehagen, sier Ebba Sofia Vannar.

pedagogiskleder Ebba Sofia Vannar sitter i barnehagen med bilder i hånden.

GLAD: Ebba Sofia Vannar gleder seg over at det nå åpner en samisk barnehage i Røyrvik.

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen / nrk

I 10 år har de kjempet for språket, nå skal de få sørsamisk barnehagetilbud i Røyrvik.

Vannar er den kommende pedagogiske lederen i Røyrviks nye barnehageavdeling, som åpner høsten 2021.

– Barn og unge er vår fremtid, sier Vannar.

I den nye avdelingen starter det 9 samiske barn.

Det har vært en stor forespørsel om å få til en samisk barnehage i Røyrvik.

– Jeg tror det betyr veldig mye. At man ikke trenger å reise til Snåsa, men at man kan bo her, sier hun.

Positiv økning i sør

Tall fra Sametinget viser en generell nedgang i antallet barn som får et barnehagetilbud i samiske barnehager.

Totalt har det gått fra 711 barn i 2020 til 696 barn i 2021.

Stikk imot trenden for barnetall i de øvrige samiske barnehagene er det i 2021 en økning hos de sørsamiske.

Fra å være 31 barn i sørsamiske avdelinger og barnehager i 2020 er det i år 40 sørsamiske barn. Dette er en økning på 22,5 %.

Samisk barnehage i Røyrvik.

FLERSPRÅKLIG: I den nye barnehagen begynner det barn som snakker nord- lule- og/eller sørsamisk.

Foto: Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen / NRK

I Røros merkes det også at antallet samiske barn som ønsker barnehageplass øker.

– Det er et luksusproblem

– At de samiske barnefamiliene som bor her og i nærheten har lyst til å søke er veldig positivt, sier Aino Linnea Danielsen.

Hun er pedagogisk leder i den samiske barnehagen på Røros, som skal utvide sin avdelingen i høst.

Aino Linnea Danielsen

VIKTIG: Aino Linnea Danielsen tror det er viktig barna får lære seg samisk i barnehagen. – Det legger kanskje et press på foreldrene å følge opp språkutviklingene til ungene, sier hun.

Foto: Privat

At det har blitt et bedre samisk barnehagetilbud flere steder i landet, sier hun.

At barn har muligheten til å lære sørsamisk allerede i barnehagen gjør at språket ikke blir så negativt ladet, sier Danielsen.

– Det bidrar kanskje å lette på den negativiteten som har vært i generasjoner, sier hun.

Det er positivt for den barnegruppen at det er så mange, mener hun.

– Å være minoritet blir ikke så sårbart da. Tilhørighetsfølelsen blir veldig god, sier hun.

Hun er glad kommunen bygger ut avdelingen, slik at alle barna får plass, sier den pedagogiske lederen.

– Det sender et signal om at vi er ønsket her og at vi blir satt pris på, sier Danielsen.

Viktig for språket

På Unescos liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk.

– Det er viktig at vi får flere som snakker sørsamisk språk, sier Vannar.

Barna er de som kan sørge for at språket lever videre.

– Barna skal få ta del av språk, kultur og tradisjoner, fordi det er en viktig del av barnas identitet, vi skal styrke barnas samiske identitet så dem blir sterke samiske identitets bærere, sier Vannar.

Bedre tilbud

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen synes at det er svært positivt flere samiske barnehageavdelinger åpner.

Mikkel Eskil Mikkelsen

POSITIV: Mikkel Eskil Mikkelsen synes det er bra flere barnehageavdelinger åpner.

Foto: Pressebilde / Christina Gjertsen / Christina Gjertsen

De nye avdelingene bidrar til at flere samiske barn får et samisk barnehagetilbud.

– De samiske barnehagene er bygget opp på samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap, sier han.

Samiske barnehager og avdelinger gjør en svært viktig jobb med å styrke barnas samiske identitet, sier han.

Korte nyheter

  • Giellafestiválavahkku boahtte jagi

    Romssas áiggošedje boahtte jagi doallat giellafestiválavahku, muitala Gáisi gielddaguovddáža jođiheaddji Niklas Labba. – Dás galggašii leat girjjálašvuohta, musihkka, málesteapmi ja nu ain. Mii áiggošeimmet gielain dahkat festivála, čilge Labba. Dán vahkus dollo Sámi giellavahku miehtá Sámi. Ulbmilin lea lokte sámegielaid árvvu, ja buoridit máhtu sámi gielaid ja kultuvrra birra olles servodagas.

    Niklas Labba
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Går av etter to år som fylkesråd

    – Jeg har bedt om å fratre som fylkesråd fra første november. Dette har jeg gjort etter en samlet vurdering av de to år som har vært, og veien fremover. Det meddeler fylkesråd for plan, økonomi og kultur i Troms og finnmark fylkeskommune Anne Torill Eriksen Balto (Sp) på sin Facebookside. Eriksen Balto legger noe av skylden for sin avgang på sammenslåingen av Finmark og Troms fylkeskommuner, og hun er lei seg for at sammenslåingen har mange priser. Nå håper hun bare at Finnmark blir godt representert i den forholdsvis nye fylkeskommunen.

    Anne Torill Eriksen Balto
    Foto: Monika Falao pettersen / NRK
  • Må vel bytte navn på plakaten

    Skulle Finland komme til å arrangere Eurovision song contest en gang til, så må de vel endre logoen. For Språkrådet oppfordrer deg til å bruke de svenske navnene på finske steder og byer. – Svensk er sidestilt med finsk som offisielt språk i Finland, men svensk er et mindretallsspråk som er under økende press. Der stedsnavn i Finland har både en svensk og en finsk form, anbefaler Språkrådet å velge den svenske formen, skriver Språkrådet på sin nettside. Men Språkrådet får pepper for sine anbefalinger. Les mer om det her.

    Eurovision Song Contest Helsingfors