Hopp til innhold

Svarer barneombudet og barneministeren: – Noen barn må dessverre flyttes

Det er lett å si at antall flyttinger må ned. Men det er noe annet når man sitter på gulvet med disse sakene, forklarer saksbehandlere i barnevernet.

Saksbehandler Mette Ervik og barnevernleder Lena Borch Abrahamsen står/sitter blant svarte datamaskiner og snakker i kontorlokalene ved barne- og familietjenesten Østbyen i Trondheim. I bakgrunnen er det en knallgrønn vegg.

VANSKELIG: Andelen saker som handler om omsorgsovertakelser og tvangsflyttinger er relativt lav. Men det vil alltid være noen barn som ikke bør bli boende i hjemmet sitt, sier saksbehandler Mette Ervik og barnevernsleder Lena Borch Abrahamsen i Trondheim kommune.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

Vi etterstreber å ikke flytte barn. Det er idealet. Men så jobber vi med folks hverdag, som er uregulert.

Det forteller Christian H. Skrogstad som er saksbehandler ved barne- og familietjenesten Østbyen i Trondheim.

Han forteller at livet til disse barna og familiene skjer – ting dukker opp eller forandrer seg.

– Vi er nødt til å gjøre det vi må, ut fra en vurdering om hva som er til barnets beste, sier han og utdyper:

– Når man har avstand til sakene, er det nok lett å tenke at vi må få ned antall flyttinger. Men det er noe annet når man sitter på gulvet med sakene og må ta disse beslutningene.

Les også: Markus (17) brente ned barnevernsbygget – et rop om hjelp, mener advokaten

Snap viser hva som skjedde rett før barnevernsbygget på Stjørdal brant ned
Snap viser hva som skjedde rett før barnevernsbygget på Stjørdal brant ned

Barneombudet: – Veldig alvorlig

NRK har nylig fortalt historien om Markus (17) som ble flyttet mellom ti institusjoner – i tre ulike fylker. Tidligere fortalte vi historien om Patrik som flyttet 14 ganger før han ble 18 år.

Både barneombud Inga Bejer Engh og barne- og familieminister Kjersti Toppe er krystallklare på at for mange unger i barnevernet flyttes for ofte.

– Det er en altfor stor gruppe barn i dag som opplever ustabil omsorg i fosterhjem og på institusjon, med mange gjentatte flyttinger. Det tenker jeg er veldig alvorlig, uttalte barneombudet til NRK.

17-årige Markus følte på uro og var stadig i opposisjon til alt og alle. Livet på de forskjellige institusjonene føltes som et fengsel, har han forklart.

Til slutt endte Markus opp med å sette fyr på institusjonen hvor han bodde i 2021.

Barnevernsleder: Ikke bra for barna

– Det klart at det er negativt hvis et barn må flytte mange ganger, sier barnevernsleder Lena Borch Abrahamsen ved barne- og familietjenesten Østbyen i Trondheim.

– Men noen barn må dessverre flyttes – det handler om at det er skadelig for barn å bli værende i hjemmet. Noen barn vil oppleve å flytte flere ganger. De gangene har vi ikke klart å finne ut hva som er til det beste for barnet, utdyper hun.

Det kan også være andre årsaker, som brudd i fosterhjem eller institusjon. Men Abrahamsen understreker at barnevernet, i de aller fleste sakene, har et godt samarbeid med barna og foreldrene.

Les også: Barneombudet kritiserer flyttinger i barnevernet: – Veldig alvorlig

"Patrik" sitter i ei barnevogn med rød og blå lue
"Patrik" sitter i ei barnevogn med rød og blå lue

Ønsker å nyansere bildet

Akkurat nå får 114 barn hjelp gjennom ulike tiltak fra barne- og familietjenesten Østbyen i Trondheim, forteller Abrahamsen.

– I de fleste av disse sakene ønsker både barna og foreldrene hjelp. Kanskje er det kun rundt 10 saker hvor det er konflikt eller motstand – hvor foreldrene virkelig ikke vil ha tilbud om hjelp og veiledning fra oss, sier hun.

Saksbehandler Christian H. Skrogstad ønsker at det hadde kommet bedre frem i media om hvor mye mer de jobber med familiene om frivillige hjelpetiltak.

– Det er egentlig veldig få saker om omsorgsovertakelse. Men det er disse sakene får mest oppmerksomhet – noe som både er naturlig og riktig. Det innebærer store inngrep i folks liv, sier han.

Saksbehandler Mette Ervik ved barne- og familietjenesten Østbyen i Trondheim. Hun sitter foran en dataskjerm og arbeider. I bakgrunnen er det tomme kontorplasser med datamaskiner.

Mette Ervik har 30 års arbeidserfaring som sosionom, hvor hun har jobbet med både voksne og barn. Hverdagen i barnevernet er preget av et godt samarbeid med familiene og hjelpeapparatet rundt, forteller Ervik.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

Vil at barna får en god oppvekst med foreldrene

– Det er heller ikke vi i barnevernstjenesten som avgjør i tvangssakene, det er det en rett som gjør. Det kommer heller ikke alltid så godt frem, sier saksbehandler Mette Ervik.

Før de aller fleste omsorgsovertakelsene ligger det ofte månedsvis, noen ganger også årevis, med hjelpetiltak, forklarer saksbehandlerne.

Det meste skal ha blitt prøvd fra barnevernstjenesten før omsorgsovertakelse er aktuelt.

– Da har det ofte også vært veldig mange bekymringsmeldinger fra hjelpeapparat og privatpersoner, sier Skrogstad.

– Jeg tenker nok at de barna som flyttes ut av hjemmet sitt, bør nok det, sier Ervik.

Men idealet er at barna skal få bo hjemme og ha det greit, forteller saksbehandlerne.

– Målet vårt er å sørge for at foreldre og barn vokser opp sammen. At barna får en god nok oppvekst. Ikke perfekt. Men god nok, trygg og forsvarlig oppvekst, sier Skrogstad.

Les også: Før han ble 18 år flytta Patrik 14 ganger – hvor mange som har det som han vet vi ikke

Patrik står og lener seg mot den oransje katta.
Patrik står og lener seg mot den oransje katta.

Les også: Flyttinger i barnevernet: – Det finnes ikke en centimeter av trygghet i kroppen min

Siri (25) står med ryggen til og ser utover et jorde som er dekt av snø.
Siri (25) står med ryggen til og ser utover et jorde som er dekt av snø.

Siste fra Trøndelag