– Jeg har ikke funnet ut hvem jeg er og hva jeg står for, sier «Siri».
Hun forteller at hun var 16 år da barnevernet overtok omsorgen for henne. På to år flytta hun fem ganger, fra beredskapshjem og til ulike institusjoner.
Siri mener det har gjort at hun ikke klarer å stole på folk.
– Det finnes ikke en centimeter av trygghet i kroppen min.
NRK har tidligere fortalt historien om Patrik, som flytta 14 ganger før han ble 18 år.
For hver gang et barn flyttes må det tilpasse seg nye omgivelser og bygge opp tilliten til nye omsorgspersoner.
Og det koster, ifølge fagfolkene.
En følelse av tap
– Jeg tror ikke at folk vet hvor mye en del av disse barna faktisk flytter, sier Hege Stein Helland.
Hun jobber ved Universitetet i Bergen som forsker i statsvitenskap og har spesialisert seg på barnevern.
Forsker Hege Stein Helland er bekymra over at barn i barnevernet flyttes mye.
Ifølge Helland innebærer flyttingene at barna må skifte omsorgspersoner, men må også i mange tilfeller bytte skole og forlate venner, og noen ganger også forlate søsken.
– Dette er en stor omveltning. Barn og unge kan få en følelse av tap, at man ikke hører til, sier Helland.
Siri har kjent mye på sorg og fortvilelse. Hun har ikke fullført skolegangen.
– Etter hvert begynte jeg å tenke at det var meg det var noe galt med.
Livsvarige konsekvenser
Ifølge Helland kan barna føle seg avvist og uønska.
Mange av barna har allerede vært utsatt for omsorgssvikt og relasjonsbrudd. Da vil behovet for trygghet være ekstra sterkt.
– Ustabilitet og mangel på tilhørighet kan føre til at barn får livsvarige utfordringer med relasjoner til andre og håndtering av følelser og stress, sier Helland.
Hun understreker at det kan være mange årsaker til at barn flyttes. Og hvis de er godt planlagt, kan de negative effektene være mindre.
– Men generelt er flytting noe man absolutt bør unngå. Det er helt klart en belastning for mange barn, sier hun.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe sier hun forstår utryggheten Siri opplever. Toppe har møtt flere jenter som har fortalt om lignende opplevelser, og det har gjort inntrykk på henne.
– Derfor vil jeg regulere flyttinger bedre enn i dag. Vi skal få til en ny måte å drive barnevernet på, der barn skal få hjelp i nærheten av der de bor, og unngå all flytting av barn som ikke er til barnets beste, sier Kjersti Toppe, som viser til utvalget som skal vurdere endringer i institusjonsbarnevernet.
Usikker framtid
Siri som i dag er 25 år vet ikke hvilken framtid hun har.
– Jeg klarer ikke meg alene. Jeg er avhengig av bistand og støtte fra de rundt meg hele tida. Det er jeg helt sikker på kommer av all flyttinga, sier hun.
Hun er ikke lenger under barnevernets omsorg, men har fortsatt store problemer med tillit.
– Det er ingen som kommer innpå meg. Kjæresten min bruker å si at han hadde flaks som greide det.
