NRK Meny
Normal

Røde Kors: Norske myndigheter har ikke villet forholde seg til leiesoldater

Hjelpeorganisasjonen har lenge forsøkt å få norske og internasjonale myndigheter til å regulere virksomheten til private vaktselskap i krigssoner.

Blackwater

Sikkerhetsvakter fra det private vaktselskapet Blackwater på jobb i Midtøsten. Selskapet er nå nedlagt etter en lang rekke kontroversielle saker.

Foto: Gervasio Sanchez / AP

Mads Harlem i Røde Kors i Syria

Mads Harlem i Røde Kors er kritisk til måten norske myndigheter håndterer situasjonen rundt leiesoldater. Her fra da han besøkte byen Homs i Syria.

Foto: Olav Saltbones / Norges Røde Kors

– Om man lukker øynene for disse selskapene, som vi opplever at norske politikere gjør, blir ikke forholdene bedre. Vi er opptatt av at man må ta inn over seg den virkeligheten som er på slagmarken i dag. Det er ikke lenger bare militære styrker og væpnede grupper der, men også private sikkerhetsselskaper, sier Mads Harlem, leder av politikk- og folkerettseksjonen i Røde Kors.

Flere leiesoldater

Tom jobba som leiesoldat

Tom jobba i flere år som privat kontraktør for et britisk selskap.

Foto: Erlend Moen

NRK fortalte forrige uke om Tom som i flere år jobba som leiesoldat rundt om i ulike konfliktsoner. Som privat kontraktør tok han, og kollegene, på seg en lang rekke forskjellige jobber i blant annet Midtøsten.

Ifølge Forsvaret har antallet private kontraktører tidoblet seg i perioden 1991-2006.

Harlem sier Røde Kors' medarbeidere ofte må forholde seg til de private sikkerhetsselskapene i konfliktsoner.

– Vi ser en større utfordring ved at de er mer til stede i felt. Kunnskap og forståelse for hva som er lov i krig og konflikt er begrensa, sier Harlem.

"Gråsoner"

Derfor har Røde Kors i flere år forsøkt å få norske og internasjonale myndigheter til å ta inn over seg at leiesoldater er en del av dagens kriger og må underlegges mer kontroll.

– Vi har jobba veldig hardt for å få bransjen inn under vaktvirksomhetsloven og at de som opererer i væpnet konflikt i utlandet må ha autorisasjon. Skal de få det så må du kunne dokumentere en tilnærmet plettfri vandel, og selskapene må dokumentere at de vet hva som står i krigens folkerett, sier Harlem.

Da loven om vaktvirksomhet ble revidert i 2009, var det allerede kjent at flere selskap, med røtter i Norge, hadde utført vaktvirksomhet i væpna konflikter. Derfor ønsket både Stortinget og Justisdepartementet at disse selskapene ble underlagt større kontroll.

Men Justisdepartementet erkjenner at det er vanskelig å følge opp dette.

– Det finnes åpenbare gråsoner og kontrollmulighetene er begrensa. Dersom vaktpersonell i et konfliktområde er bevæpnet og bærer militærlignende uniform, kan det lett føre til uklarhet om roller, skriver kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgard i Justisdepartementet i en e-post til NRK.

Siden det vil være vanskelig for norsk politi å kontrollere norske vaktselskap i utlandet, ønsker departementet å legge mer ansvar på den enkelte vekter.

– Norske vektere er en del av en stadig mer internasjonal bransje, noe som kan gi mer internasjonal mobilitet i et karriereløp. Departementet har derfor vært enig med Røde Kors i at en viss basiskunnskap om fagområdene menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett bør belyses i undervisningen, selv om det for flertallet ikke vil være direkte relevant for jobben de skal gjøre i Norge, skriver Torsgard.

Video fra Trøndelag

Mandagens Midtnytt (18.45) kom ikke på lufta til vanlig tid på grunn av tekniske problemer. Men her kan du blant annet se nytt fra Sørlia-rettssaken, travbaneflytting og badekarpadling.
Om få uker er en ny film som dokumenterer 100 Rosenborg -år klar
Fjellklatreren Adam Ondras suksess i Hanshelleren har gitt Flatanger omtale langt utenfor Norges grenser.