Hopp til innhold

Åpner for bruk av private

Danmarks forsvarssjef er positiv til bruk av private sikkerhetsselskaper som støtte for militære operasjoner. I Norge sier forsvarsledelsen at krig ikke bør privatiseres.

Tim Sloth Jørgensen
Foto: Danmarks Radio

NRK Brennpunkt har i en tid samarbeidet med Danmarks Radio om tematikken leiesoldater og private sikkerhetsselskaper. Tirsdag viser vi den danske dokumentarflmen ”De falske soldater”, som er laget av Mette Aaby og Morten Mouritsen i Danmarks Radios dokumentaravdeling. Deres film undersøker hvem som ansettes i slike selskaper, hvordan de rekrutteres og hva slags opplæring de får.

Et dansk sikkerhetsfirma WFB (World Federation of Bodyguards) viser hvordan de trener sine rekrutter i nærkamp, beskyttelse- og livvakttjenester, og i å motstå avhør under tortur.

Private sikkerhetsselskap har varierende standard på opplæringen de ansatte får, og også sterkt varierende rutiner for å velge ut hvem de ansetter. Mens enkelte firmaer krever lang militær tjeneste, og noen en dog at man har bakgrunn som spesialsoldat, rekrutterer blant annet de danske kursholderne i filmen også unge gutter som så vidt har fullført videregående skole.

Danmark åpner for bruk

I filmen sier den danske forsvarssjefen, Tim Sloth Jørgensen, at han kan se en plass for private aktører også i konfliktområder. Han er opptatt av at oppgavene til de private skal være nøye regulert i kontrakter med myndighetene, og at private ikke bør overta alle typer oppgaver.

- Jeg tror, vi skal være meget åbne overfor, hvad man kan bruge i Afghanistan. Netop fordi operationen er så vanskelig som den er. Den kan ikke kun løses med militære midler, og der er det rigtigt at kunne gå ind og kigge på sådan noget som "private military companies" eller beskyttelsesfirmaer, og sige hvad rolle kunne de spille, sier Tom Sloth Jørgensen.

I lang tid og i stor utstrekning har amerikanske og britiske myndigheter benyttet seg av slike tjenester. Og i Afghanistan er president Hamid Karzais livvaktstyrke en innleid gruppe fra et privat amerikansk firma. Men hvordan er det norske Forsvarets holdninger til å bruke private aktører i konfliktområder?

Norge mot privatisert krigføring

Det norske Forsvaret vil ikke gi noen direkte kommentar til uttalelsene fra den danske forsvarssjefen. Selv om han ikke utelukker å benytte seg av private tjenester til for eksempel logistikkoppgaver, etterlater nestkommanderende i kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet, oberst Petter Lindqvist liten tvil om at den norske holdningen er mer restriktiv enn den danske.

- I hva slags tilfeller er det eventuelt aktuelt for det norske forsvaret å inngå kontrakter med private sikkerhetsselskap i konfliktområder?

- Forsvaret inngår ikke avtaler med private militære selskaper for bruk i stridende funksjoner. Norske private sikkerhetsselskap har heller ikke løst skarpe militære oppdrag på oppdrag fra Forsvaret.

- Eksempler på oppdrag fra slike selskap, som det ikke er aktuelt for Forsvaret å benytte i konfliktområder, er ulike tjenester knyttet til styrkebeskyttelse som for eksempel eskortetjeneste, livvakttjeneste og utrykningskjøring.

- Vi har i lengre tid vært oppmerksomme på utfordringer knyttet til private sikkerhetsfirmaer og har derfor jobbet nært med Politiet for å kartlegge utfordringene, sier Lindqvist.

Han anerkjenner ikke de ansatte i slike firma som soldater.

- Ansatte i private sikkerhetsfirma vil alltid være å anse som sivile. Vi finner det problematisk dersom andre lands styrker benytter firmaer til stridende oppgaver. Krigføring bør ikke privatiseres. Å sette sivile til stridende oppgaver i konfliktområder visker ut folkerettens klare skille mellom beskyttede sivile og lovlig stridende, sier Lindqvist.

Sivile uansett

Illustrasjonsfoto sikkerhetsvakt
Foto: Danmarks Radio

Førstekrigsadvokat Arild Vestrheim hos Generaladvokaten slår også fast at dersom norske soldater kommer i kontakt med private kontraktører på oppdrag i konfliktområder, er disse ikke å anse som allierte stridende.

- Slike kontraktører er å anse som sivilister. Et helt annet spørsmål er om de er legitime militære mål i en strid, og det kommer an på hva oppdraget innebærer. Om man frakter for eksempel ammunisjon og våpen til en stridende part, da har man gjort seg selv til et mål, sier Westrheim.

Firmaet WFB som er med i den danske dokumentaren ble nylig oppløst. Noen av aktørene i firmaet viderefører virksomheten under nytt navn i firmaet Siras Academy.