Norske kirker smuldrer opp – slik skal 10 milliarder kroner redde dem

– Det er sårt tiltrengt, sier Are Gråbak.

Han er kirketjener i Melhus menighet i Trøndelag.

Den gamle steinkirka er en av nær 1000 kirker som snart søke om midler til oppussing.

– Dette er et stort løft for alle lokalsamfunn og betyr veldig masse for hele Norge, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Hun kaller bevaringsstrategien, som onsdag ble lagt fram av regjeringen, for starten på ei historisk satsing og et historisk samarbeid.

Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg.

Strategien er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet.

– Dette er historisk.

Det sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fortsetter:

– Nå skal vi sette av 10 milliarder kroner som over tid skal gi 500 millioner årlig for å ta vare på kirker over hele Norge. Det er å ta vare på den norske kulturarven.

Dette skal pengene brukes på

Bevaringsstrategien omfatter det som kalles kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Det betyr alle freda og listeførte kirker i landet, uavhengig av eierskap.

Totalt er det snakk om i underkant av 1000 kirker. Pengene kommer som utbytte fra Opplysningsvesenets fond og tilleggsbevillinger over statsbudsjettet.

Til sammen er fondet på 10 milliarder kroner.

Det blir tre bevaringsprogram. Ett for middelalderkirker, ett for kirker som er oppført i perioden 1537 til 1850, og ett for kirker oppført etter dette.

Det kan dreie seg om selve kirkebygget, interiøret i kirka, eller andre tiltak som klimasikring og utbedring av elektrisk anlegg.

Det skal også satses på blant annet kunnskap, kompetanse, opplevelse og engasjement.

Middelalderkirker i stein skal prioriteres først.

Kan tre i kraft i sommer

Riksantikvaren får en sentral rolle i oppfølginga, og vil ha det formelle forvaltningsansvaret.

Ledelsen skal ligge i Trondheim, i Waisenhuset ved Nidarosdomen. Totalt blir det 12 årsverk her.

– Dette er det største løftet som noen gang har skjedd for kulturminner i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.

– Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger, og derfor er kirkene så viktige for oss.

Tilskuddsordninga skal nå ut på høring. Hvis Stortinget slutter seg til det, kan ordninga tre i kraft fra i sommer.

Ødelegger orgelet

Kantor i Melhus kirke, Christine Goedecke, sier at det hadde vært herlig med penger til oppussing.

Hun merker godt at kirka er i dårlig forfatning.

– Luftkvaliteten er dårlig på grunn av murpuss som faller ned. Det går også utover orgelet. Pussen faller inni orgelet og kan forstoppe pipene, sier Goedecke.

Hun har ønska seg oppussing helt siden hun begynte å jobbe i kirka i 2016.

– For meg handler det om et gudshus som skal være et flott sted. Da er det fint hvis det skinner.

– Historisk viktig

Fortidsminneforeningen var blant flere som var skeptiske da regjeringen la fram nyheten om kirkefondet.

Dette fordi regjeringen kutta i tilskudd i påvente av fondet.

– Vi er svært glade for strategiene som er lagt fram i dag. Dette er en historisk viktig satsing for å ta vare på noe av det mest verdifulle av kulturarv vi har her i landet, noe Fortidsminneforeningen har jobbet for gjennom mange år.

Det sier Ola H. Fjeldheim i Fortidsminneforeningen. Han mener at det er et bra grep å dele inn i tre programmer etter alder.

Han er særlig fornøyd med at det legges vekt på bygging av kompetanse.

– Mange av kirkene har stått i hundrevis av år. Det viser at de er bygget solid og bærekraftig, og med kunnskap vi må tilegne oss også i vår tid. Det er særlig viktig at håndverks- og materialkompetansen styrkes og blir med inn i framtida.