Hopp til innhold

Rart fossil kan ha løst mystisk gåte: Derfor er sjiraffens hals så lang

Sjiraffens lange hals har lenge vært et mysterium – og det har vært flere teorier. Men nå tror forskere de vet hvorfor den ble som den ble.

Sjiraff i Nairobi, Kenya.

LANG OG SLANK: Den strekker seg høyere enn noe annet pattedyr i verden, og hvorfor det har blitt slik, har vært et lite evolusjonært mysterium.

Foto: Saul Loeb / AFP

Kroppen er smal og høyreist. Den ruvende skikkelsen er i stand til å nå deilig mat i toppen av nærmest ethvert tre. Sjiraffen strekker seg nemlig i overkant av fire meter opp i luften.

Ingen andre nålevende pattedyr kan skryte på seg en slik høyde.

Men hvorfor har evolusjonen villet det slik?

Mange har ment at nettopp tilgang på mat kan være årsaken til den lange halsen.

Men nå avslører en heller bisarr, forhistorisk slektning en litt annen historie.

Den lange halsen er utviklet for å få tak i noe, men dersom det ikke dreier seg om mat, hva kan det da være?

Damer, så klart!

Laster Giphy-innhold

17 millioner år gamle fossiler

Siden Charles Darwins dager har sjiraffen vært et lærebokeksempel på evolusjon. De tidligste teoriene gikk ut på at halsen utviklet seg i kampen om å nå de beste råvarene.

Jo lenger hals man hadde, desto større var fordelen.

Men nå sår forskere fra Kina tvil om denne teorien. De mener den lange halsen kan ha blitt til av helt andre grunner.

Det har de nemlig kommet fram til ved å studere den merkelige sjiraff-lignende skapningen «Discokeryx xiezhi».

Discokeryx hadde også lang hals, men ikke i nærheten av hva den moderne sjiraffen har. Den hadde også en merkelig hodeskalle som lignet en slags mistilpasset hjelm.

Fossilene fra dyret som gruppen med forskere analyserte, er 17 millioner år gamle og ble funnet i Xinjiang i Kina på 90-tallet.

Slik så man for seg at hodeskallen og nakkevirvlene til Discokeryx kan ha sett ut.

Slik så man for seg at hodeskallen og nakkevirvlene hos Discokeryx xiezhi så ut.

Foto: Wang/Science

Les også: Derfor ligner krokodiller fortsatt på dinosaurer

Krokodiller har utviklet seg svært lite i løpet av sin levetid, mener britiske forskere.
Krokodiller har utviklet seg svært lite i løpet av sin levetid, mener britiske forskere.

Bedre egnet til hodekamp enn moskuser

– Discokeryx xiezhi hadde mange unike egenskaper blant pattedyr, inkludert en skivelignende stor ossikon på midten av hodet, sier professor Tao Deng i en pressemelding.

Ifølge forskerne skal halsvirvlene til denne forhistoriske skapningen ha vært svært kraftige. Ved å studere koblingen mellom nakkevirvlene og hodeskallen, fant de overraskende svar.

Moskusen Iduns mor og far

Når moskusen slåss, kliner de hodene sammen så det skrangler. Men ifølge den nye studien, kan sjiraffens forfedre ha vært enda bedre i hodekamp.

Foto: Roald Evensen / PRIVAT

– Denne strukturen var svært godt tilpasset hodekamper/hodestøt. Den var langt mer effektiv enn det man finner på eksisterende dyr, som for eksempel moskuser, forklarer Deng.

Derfor tror den kinesiske professoren og hans kolleger at sjiraffens lange hals har fungert som et slags våpen i kampen om å vinne damenes gunst.

– Har alltid skurret litt

Nærmere bestemt bruker sjiraffen den to til tre meter lange, svingende halsen for å få fart på de tunge hodeskallene sine. Slik kan de skade motstanderen.

Og jo lenger halsen er, desto større blir slagkraften.

– Den opprinnelige hypotesen, om at halsen ble lang for at sjiraffen skulle nå blader høyt oppe, har alltid skurret litt.

Det sier Zoolog Torfinn Ørmen til NRK.

Sjiraffer spiser som oftest med halsen vannrett, og da er ikke hodet særlig mye over skulderhøyde.

Han sier dagens sjiraffer ikke bare skiller seg fra nålevende dyr, men også fra andre typer sjiraffdyr. Inkludert sin nålevende, hestestore slektning okapi.

Alle de andre sjiraffdyrene har, og har gjennom tiden hatt, en mer vanlig hals.

Laster Giphy-innhold

Les også: Dette kan ha vært verdens farligste sted

I dette området av Sahara-ørkenen finner man mange fossiler av dinosaurer.
I dette området av Sahara-ørkenen finner man mange fossiler av dinosaurer.

Kan ha vært en ekstra gevinst

Shi-Qi Wang er paleontolog og en del av studien.

Hun sier at dersom Discokeryx utviklet sitt spesielle hode for å utkonkurrere andre hanner, er det mulig at seksuell seleksjon også spilte en viktig rolle i utviklingen av slektningenes hode- og nakkeform.

– Hvis man følger en slik tankegang, så kunne sjiraffers evne til å spise blader i toppen av trærne ha vært en tilfeldig sidegevinst, snarere enn en drivkraft, i utviklingen av dyrets lange hals.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Science.

En kunstners rekonstruksjon av hvordan både sjiraffen og dens forfedre kjempet harde hodekamper.

En kunstners rekonstruksjon av hvordan både sjiraffen og dens forfedre kjempet harde hodekamper.

Foto: Wang Yu og Guo Xaiocong

Siste fra Trøndelag