Kroppen er smal og høyreist. Den ruvende skikkelsen er i stand til å nå deilig mat i toppen av nærmest ethvert tre. Sjiraffen strekker seg nemlig i overkant av fire meter opp i luften.
Ingen andre nålevende pattedyr kan skryte på seg en slik høyde.
Men hvorfor har evolusjonen villet det slik?
Mange har ment at nettopp tilgang på mat kan være årsaken til den lange halsen.
Men nå avslører en heller bisarr, forhistorisk slektning en litt annen historie.
Den lange halsen er utviklet for å få tak i noe, men dersom det ikke dreier seg om mat, hva kan det da være?
Damer, så klart!
17 millioner år gamle fossiler
Siden Charles Darwins dager har sjiraffen vært et lærebokeksempel på evolusjon. De tidligste teoriene gikk ut på at halsen utviklet seg i kampen om å nå de beste råvarene.
Jo lenger hals man hadde, desto større var fordelen.
Men nå sår forskere fra Kina tvil om denne teorien. De mener den lange halsen kan ha blitt til av helt andre grunner.
Det har de nemlig kommet fram til ved å studere den merkelige sjiraff-lignende skapningen «Discokeryx xiezhi».
Discokeryx hadde også lang hals, men ikke i nærheten av hva den moderne sjiraffen har. Den hadde også en merkelig hodeskalle som lignet en slags mistilpasset hjelm.
Fossilene fra dyret som gruppen med forskere analyserte, er 17 millioner år gamle og ble funnet i Xinjiang i Kina på 90-tallet.
Bedre egnet til hodekamp enn moskuser
– Discokeryx xiezhi hadde mange unike egenskaper blant pattedyr, inkludert en skivelignende stor ossikon på midten av hodet, sier professor Tao Deng i en pressemelding.
Ifølge forskerne skal halsvirvlene til denne forhistoriske skapningen ha vært svært kraftige. Ved å studere koblingen mellom nakkevirvlene og hodeskallen, fant de overraskende svar.
– Denne strukturen var svært godt tilpasset hodekamper/hodestøt. Den var langt mer effektiv enn det man finner på eksisterende dyr, som for eksempel moskuser, forklarer Deng.
Derfor tror den kinesiske professoren og hans kolleger at sjiraffens lange hals har fungert som et slags våpen i kampen om å vinne damenes gunst.
– Har alltid skurret litt
Nærmere bestemt bruker sjiraffen den to til tre meter lange, svingende halsen for å få fart på de tunge hodeskallene sine. Slik kan de skade motstanderen.
Og jo lenger halsen er, desto større blir slagkraften.
– Den opprinnelige hypotesen, om at halsen ble lang for at sjiraffen skulle nå blader høyt oppe, har alltid skurret litt.
Det sier Zoolog Torfinn Ørmen til NRK.
– Sjiraffer spiser som oftest med halsen vannrett, og da er ikke hodet særlig mye over skulderhøyde.
Han sier dagens sjiraffer ikke bare skiller seg fra nålevende dyr, men også fra andre typer sjiraffdyr. Inkludert sin nålevende, hestestore slektning okapi.
– Alle de andre sjiraffdyrene har, og har gjennom tiden hatt, en mer vanlig hals.
Kan ha vært en ekstra gevinst
Shi-Qi Wang er paleontolog og en del av studien.
Hun sier at dersom Discokeryx utviklet sitt spesielle hode for å utkonkurrere andre hanner, er det mulig at seksuell seleksjon også spilte en viktig rolle i utviklingen av slektningenes hode- og nakkeform.
– Hvis man følger en slik tankegang, så kunne sjiraffers evne til å spise blader i toppen av trærne ha vært en tilfeldig sidegevinst, snarere enn en drivkraft, i utviklingen av dyrets lange hals.
Den nye studien er publisert i tidsskriftet Science.