Hopp til innhold

Derfor ligner krokodiller fortsatt på dinosaurer

Ifølge ny forskning er det en grunn til at de fryktinngytende kjempene ikke har endret noe særlig på utseendet i løpet av de siste 200 millioner årene.

Krokodiller har utviklet seg svært lite i løpet av sin levetid, mener britiske forskere.

KUN RUNDT 25 ARTER I VERDEN: Krokodiller lever i vann og finnes i tropiske områder over hele kloden. De har et godt utviklet kjeveparti og spiser levende dyr.

Foto: ROB GRIFFITH / Ap

Flere arter som lever på jorda i dag er i slekt med dinosaurene. Både fugler, øgler og krokodiller er eksempler på dette.

Men noen har forandret seg mer enn andre.

Den kaldblodige og treige krokodillen, som er nærmere 200 millioner år gammel, er et av de dyrene som i dag minner mest om dinosaurene. Fuglene har på sin side hatt en eventyrlig utvikling både i antall arter og egenskaper.

Forskjellene på en struts og en kolibri er ganske åpenbare.

Til sammenligning har krokodillene mer eller mindre stagnert, med sine rundt 25 igjenlevende arter. Her er det kun hodefasong og størrelse som til en viss grad varierer.

Og nå kan britiske forskere ha funnet ut hvorfor det er slik.

– Jeg synes spesielt det samspillet vi ser mellom evolusjonen og miljø, er svært fasinerende.

Det sier Dr. Max Stockdale til NRK. Han har ledet studien som er publisert i tidsskriftet Nature Communications Biology.

Gharial or fish-eating crocodile

LIGNER PÅ DINOSAURER: Krokodiller er en orden av store krypdyr. De er fordelt på tre familier: gavialer, alligatorer og krokodiller. Dette er en gangesgavial med en snute som er spesialisert for fangst av fisk.

Foto: Arun Sankar / AFP

Effektive og allsidige dyr

Ved å bruke data fra ulike fossiler har forskere fra universitetet i Bristol estimert og studert evolusjonsraten til dyrene. Dette vil si hvilke forandringer som har skjedd over en gitt tid.

For å komme fram til resultatene sammenlignet de mål og alder på ulike fossiler. Beregningene viste den ulike utviklingen på hver enkelt art i studien.

Kroppsstørrelsen er viktig da den kan si noe om hvor raskt dyret vokser, hvor mye mat de trenger, hvor store populasjonene er og hvor stor sannsynligheten er for at arten blir utryddet, forklarer Stockdale.

Ifølge forskeren viser funnene at det begrensede mangfoldet av krokodiller er et resultat av en langsom evolusjonær utvikling.

Dette kan bety at krokodillene tidlig fant en ideell kroppsform, som var både effektiv og allsidig nok til at de ikke trengte å endre seg.

Denne allsidigheten kan også være en forklaring på hvorfor noen krokodiller overlevde meteoritten på slutten av krittperioden, som skal ha ført til at dinosaurene døde ut.

Komodovaran

KOMODOVARAN: I likhet med krokodillen er også denne skapningen svært lik de forhistoriske dinosaurene. Dette er den største nålevende øglearten som finnes.

Foto: DAVE THOMPSON / AP

– Varme øker kroppsstørrelsen

En annen forklaring er klimaet.

Krokodiller trives best under varme forhold, da de selv ikke har mulighet til å regulere sin egen kroppstemperatur. Klimaet i juratiden var varmere enn det er i dag.

Så selv om artens utvikling har gått tregt gjennom årene, viser funnene likevel endringer knyttet til klimaet. Perioder med høyere temperaturer har ført til at noen krokodiller har vokst i størrelse, forklarer forskerne.

Christophe Pelabon er professor i evolusjonær biologi ved NTNU. Han synes funnet er interessant.

– Det som er litt overraskende er at temperaturen øker størrelsen på dyret. Dette kan være fordi krokodiller er kaldblodige, men i utgangspunktet forventes det at klima påvirker evolusjon.

– Det viktige i denne studien er å finne forholdet mellom klimaendringer og evolusjonen i registeret av fossiler, sier han til NRK.

Da dinosaurene levde var kroppsformen til krokodillene mer mangfoldige enn i dag.

MANGFOLD: I juraperioden kan krokodillene ha hatt ulikt utseende og ulike egenskaper, ifølge forskere. Likevel mener de at dyret har utviklet seg svært lite i løpet av sin levetid.

Foto: University of Bristol

Større mangfold i arten tidligere

Evolusjonshistorien er både kompleks og spennende. Det forskerne er heller sikre på er at krokodillene var mer allsidig og ulik da de levde for 200 millioner år siden.

Både egenskaper og utseende varierte i mye større grad enn i dag. De forhistoriske eksemplarene var nemlig både planteetere, sprintere og slangelignende skapninger.

I tiden framover ønsker gruppen med forskere fra England å se nærmere på hvorfor kun få varianter av krokodillen overlevde.

Stockdale synes det hele er fascinerende.

Forholdet mellom verden vi lever i og dyrene som lever i den, er svært intrikat. Det at et dyr som krokodillen for lenge siden fant en livsstil som fungerer den dag i dag, tross de mange miljøendringene som har skjedd på jorda, er fantastisk, sier han.

Christophe Pelabon ved NTNU sier det også finnes andre teorier.

– Det er mulig at miljøet krokodillen lever i, ikke har endret seg særlig mye. Når klimaet har endret seg, og steder har blitt kaldere, så har dyrene forflyttet seg til varmere områder. Dette er også en teori om hvorfor noen arter ikke har endret seg i noen stor grad.