Francisturbiner liker ikke å bli skrudd av og på, og kan derfor bli ødelagt. Det er behovet for å produsere den strømmen vi bruker til enhver tid, som gjør det optimalt for selskapene å skru av og på vannkraftverkene.
– Slår sprekker
– Problemet er rett og slett at turbinene slår sprekker, sier professor Torbjørn Nielsen ved vannkraftlaboratoriet på NTNU i Trondheim.
Nielsen sitter på kontoret sitt i bygget fra 1918, som er et av de eldste ved universitetet. Han forklarer at slike høytrykks francisturbiner står for mesteparten av energiproduksjonen her i landet, men at de ikke er så mye brukt i resten av verden.
– Derfor er heller ikke leverandørene av slike høytrykksturbiner særlig interessert i å gjøre noe med problemet, forteller han.
Modellturbin
Inne på vannkraftlaboratoriet kjører doktorgradsstipendiat Carl Bergan i gang modellturbinen. En francisturbin i skala 1 til 5. Det er slike turbiner som ofte får skader fordi belastningen blir så ujevn i takt med svingningene i det norske kraftmarkedet.
Vannet som strømmer igjennom turbinhjulet lager det som ser ut som en tornado.
– Der har vi en kjerne hvor vannet går veldig fort. De store bevegelsene i vannet kan ødelegge turbinhjulene, forklarer Bergan.
Utenlandsk hjelp
Professor Torbjørn Nielsen sier at de nesten aldri går slik de er konstruert for å gjøre. Turbinene går enten med for lite eller for mye belastning. Det fører til skader.
– Vi jobber med å rette på dette, men vi må ha hjelp av utenlandske universiteter og turbinleverandører. For det kreves utrolig mye datakapasitet for å løse problemene. Det kan ta dager å utføre beregninger. Men vi forsøker, og legger ut alle måledata og geometri på nettet slik at andre kan hjelpe oss ved hjelp av sine dataprogrammer, sier Nielsen.
