Har brukt 11.000 arbeidstimer: – Ufattelig mye arbeid som ligger bak

To hender og 11.000 arbeidstimer.

Den svært erfarne snekkeren mangler ikke pågangsmot.

Siden 2013 har det meste av livet dreid seg om gamle trønderske gårdshus for Trond Ahlin fra Overhalla. Såkalte trønderlåner. Og de store husene fra 1800-tallet er blitt til et flott gårdshotell i Overhalla, nord i Trøndelag.

– Det er ufattelig mye arbeid som ligger bak. Det skal jeg innrømme. Men det er samtidig veldig moro og interessant å jobbe med de gamle trebygningene. Å plukke ned de flotte husene, stokk for stokk, og sette dem opp igjen her på gården, sier Ahlin til NRK.

For liten kapasitet

De siste fire årene har Trond Ahlin og Ellen Opdal satset på gårdsturisme i Overhalla.

De inviterer til bryllup, julebord, konfirmasjoner og andre tilstelninger i festlokalet i det gamle fjøset på gården.

Vertsfolket kan i dag bare tilby seks dobbeltrom i de to sammenbygde trønderlånene på gården. Snart blir det altså ti nye.

– Kapasiteten er for liten. Vi må si nei til mange gjester fordi vi ikke har nok plasser til overnatting. Men når Trond får satt opp den siste trønderlåna, blir det virkelig bra, sier Ellen Opdal.

Gikk med seks årsverk

Til sammen gikk det med 10.000 arbeidstimer, eller rundt seks årsverk, for å rive de to første trønderlånene i 2013 og 2014.

I tillegg brukte Trond Ahlin i fjor rundt 1000 timer på å rive den siste. Den skal settes opp i løpet av de neste årene.

De gamle bygningene får de gratis. Men med arbeidet som kreves, blir det likevel en ganske kostbar affære.

Derfor passet det godt at Innovasjon Norge gikk inn med en million kroner i støtte for å bygge opp gårdshotellet. Som ligger like ved en av landets aller beste lakseelver, Namsen.

200 år gammelt bygg

Den siste trønderlåna han tok ned, er 20 meter lang og sju meter bred. Huset er 200 år gammelt, og den forrige eieren har til og med tatt vare på skjøtet fra 1822.

– Det er en skikkelig historisk godbit, og jeg gleder meg til å sette den opp her på gården. I gamle dager gjorde de alt arbeidet med håndmakt, mens jeg kan bruke maskiner, sier Ahlin.

Videre forteller han at de før i tiden ofte tok husene med seg når de flyttet.

– Derfor ble tømmerkassene satt opp nærmest som et byggesett. Så lenge stokkene er godt merket, går det fint.

Kolbein Dahle i Fortidsminneforeningen er glad for arbeidet de to trønderne gjør med å ta vare på de gamle trønderlånene.

Han har skrevet bøker om de spesielle husene, og kan historien.

– Helt fra 1700-tallet har trønderlåna satt sitt preg på det trønderske landskapet. Ja, ikke bare i Trøndelag, men helt fra Romsdalsfjorden og nordover til Troms og Finnmark, sier Dahle.

Godt miljøvern

Kolbein Dahle var tidligere konservator i fylkeskommunen, og har jobbet med vern av blant annet trønderlåner siden slutten av 1970-tallet.

Han sier det er godt miljøvern å ta vare på de gamle våningshusene. CO₂-utslippet blir mye høyere hvis det skal bygges nye hus.

– Det spesielle med trønderlåna er at de er så smale at lyset slipper gjennom. De er i to etasjer, med flere leiligheter etter hverandre. Både finstua, kårstua og inngangspartiet på gården ligger i ei rekke, forklarer Dahle.

Folk er blitt flinkere

Også Riksantikvaren liker at de gamle trønderlånene får nytt liv.

– På generelt grunnlag vil vi at de blir tatt vare på der de står. Men når en bygning oppført med solide materialer og godt håndverk først flyttes på, er det godt med gjenbruk, sier Sigrid Murud i Riksantikvarens seksjon for fredning og verneplaner.

På denne måten får vi både bevaring av bygningsarv og håndverkstradisjoner.

– Vi sparer klimautslipp, og det blir som i Overhalla fine opplevelser for gjestene på gårdshotellet, avslutter Murud.