Skrikende behov etter håndverkere som Magnus (23)

I en bakgård sitter Magnus Presthagen (23) skrevs over et panelbord og høvler for hånd.

Han og kollegaene har til sammen håndhøvlet 1280 meter med panel det siste året.

Det 300 år gamle rådhuset i Røros pusses opp. Panelbordene skal snart bli en del av det ærverdige byggets vegger.

Rådhuset er vernet. Derfor må Presthagen og kollegaene bruke tradisjonelle materialer og håndverksteknikker.

– Det er lærerikt. Du lærer deg å kjenne materiale på en helt annen måte enn du gjør med motorisert verktøy, sier han.

Magnus og kollegaenes kompetanse er svært ettertraktet i Røros-området. Ifølge Riksantikvaren er det en nasjonal mangel på tradisjonshåndverkere.

Lang ventetid

Røros har gjennomført flere rehabiliteringsprosjekter. Blant annet har kommunen et pågående prosjekt for oppussing av gamle uthus i sentrum.

Byantikvar Magnus Borgos sier at behovet for håndverkere som kjenner tradisjonell byggeteknikk er stort i Røros.

Kommunen benytter i dag 15–20 ulike bedrifter som tar oppdrag innen tradisjonell bygging. Byantikvaren skulle gjerne sett at de hadde flere tilgjengelige håndverkere.

Privatpersoner i Røros som skal pusse opp de tradisjonelle uthusene sine eller skifte skifertak, må belage seg på minst ett år med venting.

– Vi opplever stor etterspørsel etter denne type håndverkere. Det er en lang ventetid.

Nasjonal mangel

Behovet er stort i hele landet.

Det forteller Harald Ibenholdt. Han er sjef i kirkeseksjonen hos Riksantikvaren.

– Det er større etterspørsel enn tilgang.

Han forteller at mangelen på tradisjonshåndverkere varierer på landsbasis. Det er i nordlige deler av Norge at etterspørselen er størst.

Resultatet er at planlagte prosjekter ikke kan gjennomføres, fordi man ikke finner riktig kompetanse, forteller Ibenholdt.

I tillegg må huseiere som skal pusse opp gamle hus ofte vente i et år eller lengre for å få tak i håndverkere.

– Det er en utfordring både for håndverksbransjen og for de som er avhengige av bygningsvern. Her må det settes inn et støt.

Må skape tidlig interesse

Ibenholdt forteller at det er lite fokus på tradisjonshåndverk, og at de fleste som ønsker å gå videre med tradisjonshåndverk må ta tilleggsutdanning eller kurs.

– Vårt ønske er at man i mange fag får inn det tradisjonelle håndverket som en del av basisutdannelsen, sier Ibenholdt.

Seksjonslederen tror en del av problemet er at det er blitt mindre sløyd og håndverk i grunnskolen nå.

– Det er viktig å skape en interesse og rekruttering for disse i ung alder, sier han.

Bruker penger på kurs

Røros har status som verdensarv. Riksantikvaren gir derfor 10 millioner kroner årlig i ekstra støtte.

De har valgt å ta saken med manglende tradisjonshåndverkere i egne hender. En del av midlene går nemlig til å lære opp lokale og regionale håndverkere i tradisjonelle byggeteknikker

Byantikvar Magnus Borgos mener det er et samfunnsansvar å øke kompetansen til både erfarne- og yngre håndverkere. Det vil også sikre kommunen nok fagfolk.

– Det er en investering for fremtiden, sier han.

Lærer gjennom jobben

Tømrer Magnus Presthagen er en av dem som får ekstra opplæring.

23-åringen sier at han ikke lærte særlig om denne type håndverk under utdanningen. Han har først begynt å lære om tradisjonell bygging det siste året.

Kollegaene startet byggingen av rådhuset med et mål om å blant annet høvle 1280 meter panel for hånd.

Å jobbe med tradisjonelle verktøy har derfor gjort Presthagen litt mer tålmodig:

– Når det er så stort som dette prosjektet er det greit å ha på skyggelappene. Se
kun på det man driver med og ikke se så langt frem i tid, sier han.