– Rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) var en milepæl og en seier, men dessverre kan det synes som kommunene ikke praktiserer ordningen slik hensikten skulle være, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
– Jeg er bekymret for at ikke alle kommuner i tilstrekkelig grad følger opp intensjonen. Det er blant annet på bakgrunn av kontakt med brukere og brukerorganisasjoner som har tatt opp dette med meg, sa Høie til NRK på torsdag.
Gruer seg til å bli 18
På onsdag fortalte NRK om Marianne Knudsen (17) fra Trondheim som gruer seg til å bli 18 år. I et innlegg i Handikapnytt denne uka angriper hun ordninga med brukerstyrt personlig assistanse.
– Hvis jeg ønsker å bo på institusjon får jeg så mye hjelp jeg trenger. Flytter jeg for meg selv risikerer jeg å ikke ha nok assistenttimer slik at jeg kan gå på do, lage middag når jeg kommer fra skole eller jeg kan bli nødt til å gi opp vervet mitt. Det er et utrolig vanskelig valg, sa Marianne Knudsen.
BPA er praktisk og personlig assistanse for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet. Målet er at man kan delta i samfunnet på egne premisser. Det er en lovfestet rettighet til alle funksjonshemmede med assistansebehov.
Handler om en aktiv samfunnsdeltakelse
I dag gir helselovgivningen stort rom for kommunens selvråderett. Bjurstrøm mener at det må legges klarere føringer for kommunens forpliktelser.
– Man kan kanskje også vurdere rettighetsfesting i livsform utenfor helsesektoren for å understreke valgfriheten til den enkelte bruker og retten til å styre sitt eget liv. Det ville gitt et viktig signal om at BPA handler om en aktiv samfunnsdeltakelse og ikke kun om helsetjenester, sier Bjurstrøm.