Den siste tida har han lest flere saker i avisene og sett innslag på TV om at høye strømpriser, dyrere mat og høy inflasjon nå gjør at enkelte ikke har råd til å la barna drive med idrett.
Graabak viser til historier om trenere som tror flere barn vil slutte i høst, idrettslag som må tilby ulike løsninger for foreldre som ikke har råd til å betale og klubber som vurderer å stenge haller på grunn av den høye strømprisen.
Det har vekket engasjementet til kombinertløperen.
– Det smerter meg når jeg hører om dette. Idrett er ikke for alle, men det er utrolig synd om de som har lyst ikke får anledning til å ta del i de fantastiske mulighetene idretten gir som læringsarena, sier 31-åringen til NRK.
Ifølge Graabak lærer barna å løse utfordringer og de får oppleve både medgang og ikke minst motgang. Dette mener han er utrolig verdifullt og gjør at barn og unge lærer seg å takle ting på mange forskjellige områder også resten av livet.
– For meg er idretten først og fremst en utdanningsinstitusjon. En arena for læring, hvor det viktigste målet bør være å utdanne så mange «gode folk» som mulig. Alle kan ikke bli verdens beste, man alle kan bli gode mennesker, sier Graabak.
OL-mesteren synes det er vondt
Han understreker at det ikke bare gjelder idrett, men også andre aktiviteter som for eksempel musikk og teater. I en sak på nettsiden til Team Norgeshus ber han nå politikerne øremerke penger for å gi alle den samme muligheten som han har fått.
Graabak viser blant annet til at myndigheten har tjent mye mer på å åpne det norske strømnettet til utlandet enn de betaler ut i strømstøtte. Han mener noen av disse milliardene kan øremerkes og brukes slik at alle barn og unge får råd til å være med på aktiviteter.
– For meg har idretten vært utrolig viktig og jeg synes det er vondt å høre om unger som har lyst til å delta ikke får muligheten, sier Graabak.
Monica Vogt i stiftelsen BUA mener den voldsomme økningen i utlån av utstyr til idrett og friluftsliv hos dem har en klar sammenheng med at folk har fått dårligere råd.
Foto: Rahand Bazaz / NRKFolk sier de er avhengig av gratis utlån
Noen av de som prøver å hjelpe familier med dårlig råd er Stiftelsen BUA. Her kan folk få låne utstyr til idrettsaktiviteter gratis. Men Monica Vogt, som leder stiftelsen BUA, bekrefter at flere enn tidligere nå sliter.
– Det sier de rett ut. Hadde det ikke vært for BUA, så hadde ikke barna kunnet være med på ulike aktiviteter, sier Vogt.
Hun er daglig leder for 216 BUA-filialer fordelt på 170 kommuner i Norge som låner ut utstyr til idrett og friluftsliv gratis. Bare de siste tolv månedene har vært en halv million utlån og antallet bare vokser.
– Vi tror dette har en soleklar sammenheng med at alt er blitt mye dyrere, sier Vogt.
BUA er organisert på ulike måter i kommunene og Vogt er leder for paraplyorganisasjonen for virksomhetene.
Lånene har siden oppstarten i 2016 dobla seg hvert eneste år og flere steder sliter de nå med at de rett og slett har for lite utstyr å låne bort og folk må vente i kø.
Familiens økonomi påvirker barnas aktivitet
Forskerne er også bekymra. Flere undersøkelser viser nemlig at foreldrenes økonomi påvirker de unges deltakelse i idrett.
I en undersøkelse som kom ut i fjor kommer det fram at unge fra familier med god økonomi deltar lagt oftere i organiserte aktiviteter enn de som kommer fra familier med dårlig økonomi. Det gjelder spesielt innenfor idrett.
Barn og unge i ungdoms- og videregående skoler i alle landet kommuner deltok i undersøkelsen.
Med en stadig tøffere økonomi for flere familier er det derfor all grunn til bekymring, mener forsker Daniel Arnesen.
– Den økonomiske situasjonen i landet var mye bedre da denne undersøkelsen ble gjennomført. Nå vet vi at situasjonen er en annen. Flere familier har fått det tøft økonomisk. Det gir grunn til å tro at enda flere ungdommer nå ikke får delta på de idrettsaktivitetene de ønsker, sier Arnesen som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
– Svært alvorlig
Idrettspresident Berit Kjøll mener det at våre store forbilder engasjerer seg kan ha stor påvirkning på barn og unges idrettsdeltagelse og støtter Graabak i mye av det han sier.
Hun betegner situasjonen som svært alvorlig og er bekymra over at flere familier sliter med å få endene til å møtes.
Idrettspresident Berit Kjøll ber politikerne styrke offentlige støtteordninger innrettet mot familier som ikke har råd til å delta i fritidsaktiviteter.
Foto: Håkon Mosvold– I en slik situasjon er det en berettiget frykt for at foreldre må velge bort fritidsaktiviteter for barna når man sliter med å betale de faste regningene til livsopphold som boliglån, husleie, strøm, mat og lignende, opplyser Kjøll.
Hun er enig med Graabak i at politikerne må trø til. Men idretten sjøl kan heller ikke bare sitte å se på det som skjer. Hun mener de må ha fokus på medlemskontingent, treningsavgift og utstyr som ikke bør bli for kostbar.
Vil ha bedre strømstøtte til idrettslagene
Kostnadsøkninger generelt i samfunnet påvirker også idrettslagenes driftskostnader. Det gjelder blant annet strøm, ifølge Kjøll.
– Selv om idretten har fått offentlige strømstøtteordninger har mange idrettslag mangedoblet sine strømkostnader dette året. Derfor mener vi at strømstøtteordningen må forbedres – nettopp for å unngå at merkostnaden skyves over på medlemmene, sier Kjøll, som for ikke lenge siden skrev en kronikk om dette temaet.
I forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram for kort tid siden settes det av 96 millioner ekstra for å bidra til å styrke mulighetene til barn som vokser opp i familier med lav inntekt.
Her gis det blant annet mer penger til stiftelsen BUA som låner ut utstyr til idrett og friluftsliv gratis.
Har du tips eller en historie og dele?
Vi i NRK ønsker å dekke tema som omhandler familieøkonomi og utfordringer knytta til økte priser. Om du er en av de som nå sliter med å betale for barnas aktiviteter eller kjenner noen som gjør det - ta gjerne kontakt.
