Hopp til innhold

Norske nobelprisvinnere får millioner i støtte av Facebook-gründeren og kona

Nå skal teknologi fra Trøndelag spres rundt til hjerneforskere i hele verden.

May-Britt og Edvard Moser, NTNU.

KAN SMILE BREDT: De to hjerneforskerne har fått mellom 5 og 6 millioner kroner i støtte fra Mark Zuckerberg og Priscilla Chan.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

I 2015 startet Mark Zuckerberg og kona Dr. Priscilla Chan det de kaller Chan Zuckerberg-initiativet. De to bestemte seg for å donere omtrent 99 prosent av overskuddet fra Facebook til veldedige formål.

Med hovedvekt på forskning.

De har nemlig en visjon om å utrydde alle sykdommer innen år 2100.

For å kunne oppnå dette, er ekteparet og stiftelsen stadig på jakt etter ny teknologi og kunnskap.

Og nå har de rettet blikket mot Norge, Trondheim og de tidligere vinnerne av nobelprisen, May-Britt og Edvard Moser.

Les også: Verdenskjent hjerneforsker roser ny Moser-teknologi: – Revolusjonerende

May-Britt og Edvard Moser viser fram det nye to-foton-mikroskopet.
May-Britt og Edvard Moser viser fram det nye to-foton-mikroskopet.

Vil spre kunnskap fra Trondheim ut i verden

I fjor ble det nemlig kjent at gjengen i Moser-miljøet hadde funnet opp et nytt minimikroskop. Oppfinnelsen skal være revolusjonerende innen hjerneforskning.

Dette lille mikroskopet er det første av sitt slag, og fungerer som et slags vindu inn til hjernen.

Og det var med utgangspunkt i denne teknologien at forskerne i Trondheim søkte om støtte fra Chan Zuckerberg-initiativet.

Noe de nå har fått bekreftet.

Det er interessant å komme opp i eliten. De deler ikke ut disse pengene helt fritt. Søknadene blir evaluert veldig grundig og nå har vi kommet gjennom nåløyet. Det er et kvalitetsstempel, sier Edvard Moser til NRK.

I første omgang har forskerne i Norge fått tildelt en sum mellom 5 og 6 millioner kroner.

– Slik vi har forstått det – når vi først har fått innpass, vil de følge oss videre og eventuelt støtte oss mer senere. Så dette er en fantastisk måte å få midler på. Og kanskje kan Chan og Zuckerberg være modeller for andre som vil gi midler til forskning, sier May-Britt Moser.

Minimikroskop oppfunnet av forskerne rundt Edvard og May-Britt Moser.

Her er den nye innretningen Mini2P. Kanskje kan det lille mikroskopet være med på å løse Alzheimer-gåten.

Foto: Kavli Institute for Systems Neuroscience

Les også: Nobelprisvinnere med nytt gjennombrudd: – Vil føre til en ny æra innen hjerneforskning

May Britt Moser og Edvard Moser sitter med hver sin donut og smiler til kamera.
May Britt Moser og Edvard Moser sitter med hver sin donut og smiler til kamera.

Får ros av Priscilla Chan

I en e-post, via NTNU til NRK, skriver Priscilla Chan følgende:

– Avansert bildeteknologi er avgjørende for vårt oppdrag om å kurere, forebygge eller håndtere all sykdom innen slutten av dette århundret. Vi er glade for å støtte arbeidet til Edvard Moser og hans globale team av forskere i utviklingen og delingen av ny bildeteknologi. Dette vil føre til bedre forståelse av helse og sykdom.

Den nyutviklede teknologien har forskerne ved NTNU jobbet med siden 2018.

Weijian Zong, hjerneforsker NTNU.

Weijian Zong holder opp Mini2P. Han har hatt mye å si for utviklingen av det nye mikroskopet.

Foto: Rita Elmkvist/NTNU

Innretningen blir plassert på hodet til ei forsøksmus, og dermed kan forskerne med egne øyne se hvordan nervecellene i hjernen samhandler.

– I høy oppløsning kan man se hvordan tusenvis av celler endrer aktivitet når musa springer rundt. Det er et direkte innblikk i hjernen og hva som skjer i nervecellene. Vi kan se hvordan cellene arbeider for å oppnå blant annet stedsans og hukommelse, sier Edvard Moser.

Dette har aldri før vært mulig.

Og for pengene de nå har fått, skal den nye teknologien deles med forskere over hele verden. Allerede i neste uke starter arbeidet.

Bilder av nevroner i hjernen, før og etter den nye teknologien. Til venstre i bildet er det nye miniskopet tatt i bruk.

Hyrer en spesialist

Moser-gjengen bruker nemlig pengene på å ansette en mikroskop-spesialist. Han kommer fra New Zealand og skal lære seg den nye teknologien. Deretter skal han reise rundt for å lære opp andre.

Prosjektet skal settes i drift i fem laber verden over. Her skal mikroskopet få utforske flere ulike områder av hjernen. Slik håper man å finne ut mer om de ulike mentale funksjonene som oppstår.

De norske nobelprisvinnerne er opptatt av å dele både kunnskap og data.

Vi kan ikke gjøre alt selv, derfor vil vi spre denne kunnskapen. Og vi ønsker ny kunnskap velkommen. Vi har delt data i lang tid, lenge før det i det hele tatt var påkrevd, sier May-Britt Moser.

Det finnes rundt 100.000 hjerneforskere i verden, og jo flere som kan bruke teknologien, desto bedre er det, mener de to.

Og om man skal klare å utrydde alle sykdommer i løpet av de neste 80 årene, så er det bare å stå på. For det er ikke all verdens med tid, ifølge Moser.

Da er det viktig å spre det gode ord, gode teknikker og det som finnes. Og kanskje kan man finne løsninger på fryktelige sykdommer.

Mark Zuckerberg og Priscilla Chan.

Mark Zuckerberg og Priscilla Chan har et sterkt ønske om å gjøre verden et bedre sted for den oppvoksende generasjonen av barn.

Foto: CZI

Les også: Nye hjernefunn forklarer hvordan vi raskt lager mentale kart

Hjernecelle med perinevrale nett.
Hjernecelle med perinevrale nett.

Siste fra Trøndelag