Hopp til innhold

Vil finne ut hvordan Grethe (76) har taklet korona-isolasjonen

Møtene i pensjonistlaget er avlyst. Det samme er alle danseøvingene. Forskere vil nå finne ut hvordan de eldre i Norge egentlig har det under pandemien.

Grethe Kalseth

LUFTETUR:– Hunden Troy sørger for at jeg kommer meg ut på tur, sier Grethe (76). Men den sosiale damen savner å møte folk. Under koronapandemien er alle hennes faste aktiviteter nedstengt.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Solen glitrer i iskalde snøkrystaller, men Grethe Kalseth lar seg ikke stoppe. Hun må ut og lufte hunden. Gåturene er sjelebot i disse koronatider.

76-åringen opplever det samme som svært mange andre eldre under pandemien. Organiserte aktiviteter har stoppet opp. Folk holder seg for seg sjøl og sosial distansering fører til at eldre blir mye alene.

– Jeg brukte å være på dans minst en gang i uka før koronaen, og er medlem av flere danseforeninger. Nå har alt det stoppet opp, sier Kalseth.

Ikke kan hun be barn og barnebarn på middag lenger heller, noe hun brukte å gjøre før. Den gang da flere generasjoner spiste middag sammen, møttes, pratet. Den gang besteforeldrene fikk møte barnebarna i samme rom, ikke bare ansikt til ansikt på en skjerm.

Grethe Kalseth

KJENNER PÅ ENDRINGER:– Man blir mer passiv, både i tanker og kroppen ellers, sier Grethe Kalseth (76).

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Eldre hardt rammet av restriksjoner

– Mye tyder på at eldre er særlig sårbare for negative konsekvenser av smitteverntiltak, sier Geir Selbæk. Han er forskningssjef og professor ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Nå gleder han seg til å komme i gang med den storstilte undersøkelsen som skal måle hvordan livskvaliteten til eldre er blitt endret som følge av koronarestriksjonene.

Det er ikke følgene av selve sykdommen som skal måles, men konsekvensene av for eksempel sosial isolasjon og karantene.

Konkrete ting som kan bli påvirket under pandemien, og som blir målt før og etter denne perioden er gripestyrke, ganghastighet, balanse, depresjon, angst, hukommelse og andre kognitive funksjoner.

Dessuten evnen til å gjennomføre dagliglivets aktiviteter, samt opplevd livskvalitet.

Geir Selbæk, forskningssjef og professor ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

GULLGRUVE FOR FORSKERE: – Dette vil være en av de største, om ikke den største, undersøkelsen i verden av hvordan smitteverntiltak under covid-19-epidemien påvirker helsen til eldre på kort og lang sikt, sier forskningssjef og professor ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Geir Selbæk.

Foto: Martin Lundsvoll

13 000 godt voksne trøndere inviteres til undersøkelsen

– I løpet av januar vil vi sende ut spørreskjema til alle gjenlevende blant dem som deltok i HUNT4-undersøkelsen og som var 70 år eller eldre da de deltok, sier Geir Selbæk.

Til sammen vil nærmere 13.000 eldre personer få spørsmål om å bli med i den nye undersøkelsen.

Svarene som kommer inn vil bli sammenstilt med resultatene i HUNT4. Dessuten vil alle få tilbud om å delta i en ny undersøkelse, som starter i september 2021.

– Vi får dermed en unik mulighet til å undersøke hvordan helsen blant eldre er blitt påvirket av smitteverntiltakene, sier forskningssjef Geir Selbæk.

– Det verste er å ikke få lov til å være sammen med folk

Den svært sosiale 76-åringen Grethe er glad hun har hunden og førerkortet.

– Jeg kan kjøre meg en tur, det er mer synd på andre eldre som ikke kommer seg ut, sier hun.

Det verste er at hun ikke treffer folk lengre, at alt er avlyst.