Latteren sitter løst mens sykepleier Helene Aanes Jøssund finner fram en svart liten høyttaler, som hun gir til 83-åringen i stolen. Sykepleieren trykker fram en musikkliste og snart toner «De nære ting» ut i rommet.
Med høyttaleren få centimeter fra ansiktet synger Gretha ganske raskt av full hals, delvis akkompagnert av andre beboere i rommet.
I to år har sykehjemmet jobbet med såkalt musikkbasert miljøbehandling.
– Det er virkelig kjempeartig. Jeg blir kjent med pasientene mine på en helt annen måte enn det jeg ble før. Jeg ser hvor mye glede dette gir og ikke minst hvor mye bedre funksjon mange får både språklig og det å utføre ting, som for eksempel å spise selv, sier Helene Aanes Jøssund.
Musikk når en spesiell del av hjernen
Audun Myskja har jobbet med musikkbasert miljøbehandling i 35 år. Metoden har fått stadig større anerkjennelse de siste årene.
– Musikk har en direkte fysiologisk effekt på hjernen. Den behandles i områder som er mindre sårbare for demensforandringer, sier legen.
Nå går Helsedepartementet inn for å øke bruken av musikk både i eldreomsorg, psykiatri og rusomsorg i Norge.
«Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer», skriver Helsedirektoratet i en av sine veiledere.
Trondheim kommune er nå i gang med å lære opp omlag 140 helsearbeidere til å bruke musikk, sang og bevegelse i daglig omsorgsarbeid. I følge Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har ingen kommune satset i denne skalaen før.
Enklere med stell og mindre vold
Sykepleier Helene Aanes Jøssund forteller at stell og personlig hygiene var en større kilde til konflikt før de innførte metoden.
– Jeg har ingenting på medisinrommet som gir den samme umiddelbare og like gode effekten hver gang, og ikke minst er dette fritt for bivirkninger, sier sykepleieren.
Tre – fire pleiere måtte for eksempel bruke opp mot tre kvarter på å stelle en aggressiv pasient, og ansatte var redde seg for å gå inn til ham.
De ansatte kartla musikksmaken til den eldre mannen, spilte av denne i forbindelse med stell – og raskt kunne de redusere antall pleiere til én.
– Det var ikke skummelt lenger. Det var ikke farlig, sier hun.
De poengterer at helsearbeiderne skal være kurset.
I oppholdsstua på Trondhjems hospital er Gretha helt oppslukt av musikken. Med sterk stemme synger hun «Gryta hennar mor» og nynner til en poppete versjon av «Deg være ære», før hun avslutter med Åge Aleksandersens «Lys og varme».
For selv om hun er dement ligger det musikalske minner lagret i dype områder av hjernen.