– Både demens og hørselstap forekommer hyppig blant eldre, og er et folkehelseproblem. Det er viktig å ta tak i de sykdommene som mange rammes av.
Det sier forsker Bo Engdahl, som er prosjektleder for hørselsprosjektet i HUNT4.
Igjen skal data som han og hans team har hentet inn gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, bidra i banebrytende forskning. Denne gangen for å bekrefte en internasjonal studie som viser at hørselstap gir økt risiko for demens.
Folkehelseproblem
Drøyt 28.000 innbyggere har fått hørselen testa gjennom HUNT4. De siste undersøkelsene ble gjennomført i Namsos i februar i år. Enda flere deltok for 20 år siden. Derfor er HUNT undersøkelsen unik og svært ettertraktet blant forskere som Sergi Costafreda, professor ved universitetet i London.
– At de samme menneskene i et så stort omfang har blitt hørselstesta gjennom 20 år er unikt. Nå skal resultatene sammenlignes og dette vil gi viktig informasjon i vårt videre arbeid, sier Costafreda.
Costafreda møtte Bo Engdahl nylig i Trondheim, og begge har store forventninger til bidraget fra de mange tusen hørselstesta trønderne.
SPENTE: Prosjektleder i HUNT4, Bo Engdahl (t.v.) og forsker Sergi Costafreda fra universitetet i London, UCL er spent på om tallene fra HUNT-undersøkelsene bekrefter at hørselstap gir økt risiko for demens.
Foto: Grete Thobroe / NRK– Omstridt studie
Sergi Costafreda er en av forskerne bak studien som viser at svekka hørsel gir økt risiko for demens. Rapporten er gjengitt i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.
– Undersøkelsene viser at personer som får hørselen svekket i 50–60 årene, har større risiko for å utvikle demens senere i livet. Hvis mindre hørselstap ikke behandles dobles risikoen, ifølge Costafreda.
– For å gi folk håp, finnes det noen behandling?
– Ja, så absolutt er det håp. Undersøkelser vi har gjort viser at risikoen for demens er mindre om man raskt behandler hørselstapet ved å bruke høreapparat, sier Costafreda.
– Studien er ny og omstridt.
Det forteller Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse. Han skal lede et større forskningsprosjekt på demens, bygd på tallene fra HUNT-undersøkelsen i samarbeid med blant andre Sergi Costafreda.
Målet er å klargjøre om hørsel er den største risikofaktoren for demens.
– Vi har undersøkt over 9000 personer som er 70 år eller eldre, og de fleste av dem var med på undersøkelsen også for 20 år siden.
– Hvor viktig er denne forskningen for folkehelsa?
– Jeg tror den blir avgjørende både for dårlig hørsel og demens. Begge er store utfordringer innen folkehelsa både i Norge og i verden for øvrig. Det spesielle med HUNT er at så mange har deltatt mange ganger. Det betyr at vi kan gjøre undersøkelser få andre klarer, sier Selbæk.
Målet er å få resultater basert på sikker kunnskap, og som gjør det lettere for myndighetene å gi gode råd til befolkninga.
EN MILLION: I 2020 vil en million nordmenn ha svekket hørsel, hevder generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Henrik Peersen.
Foto: Grete Thobroe / NRKVil ha mer hørselstesting
Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) vil en million nordmenn være hørselshemmet i 2020. Generalsekretær i HLF, Henrik Peersen, håper forskningen som nå gjøres kan bidra til at flere får tilbud om systematisk hørselstesting i Norge.
– Jeg håper dette blir en god wake-up call for helsemyndighetene, så de forstår at de må sette i gang mer systematisk hørselstesting. Oppmerksomhet om disse forskningsresultatene er derfor viktig, og vil ha stor betydning for nordmenn med hørselshemming.
