Hører du dårlig bør du skaffe høreapparat – ellers risikerer du å bli dement

Dårlig hørsel øker risikoen for demens, viser en internasjonal studie. Nå skal data fra tusenvis av trøndere gjennom de siste 20 åra vise om det faktisk stemmer.

Hørselstest

LURT MED HØRSELSTEST: Hørselstap øker risikoen for å bli dement, hevder forskere. Hvis mindre hørselstap ikke behandles dobles risikoen for å få demens senere i livet, mener forsker Sergi Costafreda.

Foto: Hørselshemmedes Landsforening

– Både demens og hørselstap forekommer hyppig blant eldre, og er et folkehelseproblem. Det er viktig å ta tak i de sykdommene som mange rammes av.

Det sier forsker Bo Engdahl, som er prosjektleder for hørselsprosjektet i HUNT4.

Igjen skal data som han og hans team har hentet inn gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT, bidra i banebrytende forskning. Denne gangen for å bekrefte en internasjonal studie som viser at hørselstap gir økt risiko for demens.

Folkehelseproblem

Drøyt 28.000 innbyggere har fått hørselen testa gjennom HUNT4. De siste undersøkelsene ble gjennomført i Namsos i februar i år. Enda flere deltok for 20 år siden. Derfor er HUNT undersøkelsen unik og svært ettertraktet blant forskere som Sergi Costafreda, professor ved universitetet i London.

– At de samme menneskene i et så stort omfang har blitt hørselstesta gjennom 20 år er unikt. Nå skal resultatene sammenlignes og dette vil gi viktig informasjon i vårt videre arbeid, sier Costafreda.

Costafreda møtte Bo Engdahl nylig i Trondheim, og begge har store forventninger til bidraget fra de mange tusen hørselstesta trønderne.

Bo Engdahl og Sergi Costafreda

SPENTE: Prosjektleder i HUNT4, Bo Engdahl (t.v.) og forsker Sergi Costafreda fra universitetet i London, UCL er spent på om tallene fra HUNT-undersøkelsene bekrefter at hørselstap gir økt risiko for demens.

Foto: Grete Thobroe / NRK

– Omstridt studie

Sergi Costafreda er en av forskerne bak studien som viser at svekka hørsel gir økt risiko for demens. Rapporten er gjengitt i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.

– Undersøkelsene viser at personer som får hørselen svekket i 50–60 årene, har større risiko for å utvikle demens senere i livet. Hvis mindre hørselstap ikke behandles dobles risikoen, ifølge Costafreda.

– For å gi folk håp, finnes det noen behandling?

– Ja, så absolutt er det håp. Undersøkelser vi har gjort viser at risikoen for demens er mindre om man raskt behandler hørselstapet ved å bruke høreapparat, sier Costafreda.

– Studien er ny og omstridt.

Det forteller Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse. Han skal lede et større forskningsprosjekt på demens, bygd på tallene fra HUNT-undersøkelsen i samarbeid med blant andre Sergi Costafreda.

Målet er å klargjøre om hørsel er den største risikofaktoren for demens.

– Vi har undersøkt over 9000 personer som er 70 år eller eldre, og de fleste av dem var med på undersøkelsen også for 20 år siden.

– Hvor viktig er denne forskningen for folkehelsa?

– Jeg tror den blir avgjørende både for dårlig hørsel og demens. Begge er store utfordringer innen folkehelsa både i Norge og i verden for øvrig. Det spesielle med HUNT er at så mange har deltatt mange ganger. Det betyr at vi kan gjøre undersøkelser få andre klarer, sier Selbæk.

Målet er å få resultater basert på sikker kunnskap, og som gjør det lettere for myndighetene å gi gode råd til befolkninga.

Henrik Peersen, generalsekretær i HLF

EN MILLION: I 2020 vil en million nordmenn ha svekket hørsel, hevder generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, Henrik Peersen.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Vil ha mer hørselstesting

Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) vil en million nordmenn være hørselshemmet i 2020. Generalsekretær i HLF, Henrik Peersen, håper forskningen som nå gjøres kan bidra til at flere får tilbud om systematisk hørselstesting i Norge.

– Jeg håper dette blir en god wake-up call for helsemyndighetene, så de forstår at de må sette i gang mer systematisk hørselstesting. Oppmerksomhet om disse forskningsresultatene er derfor viktig, og vil ha stor betydning for nordmenn med hørselshemming.