Hopp til innhold

Svensk professor avslører den trønderske skisuksessen

Professor Sverker Sörlin har skrevet en bok der han jakter på hemmeligheten bak suksessen til Petter Northug, Marit Bjørgen og andre trønderske skistjerner.

Petter Northug

Professor Sverker Sörlin mener å ha funnet svar på hvorfor Petter Northug og andre trøndere er så gode på ski.

Foto: Wiklund, Anders / SCANPIX

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Gjennom arbeidet med boken «Kroppens geni - Marit, Petter och skidåkning som lidelse» har Sverker Sörlin fulgt Marit Bjørgen, Petter Northug og det norske og svenske skilandslaget.

Sörlin, som er professor i miljøhistorie, har forsøkt å finne ut hvorfor det kommer så mange gode skiløpere fra Trøndelag.

Og han mener å ha funnet flere svar.

– For det første finnes det snø, mye snø. Og det er et bra skiterreng med høye fjell og dype daler. Og så bor man ganske spredt så man må gå på ski til skolen som barn, sier Sverker Sörlin i fredagens «Skavlan».

Kultur og respekt

Han sier også at man har bygget opp en skikultur i Trøndelag som han kaller nærhet og kompetanse.

Og at det å være god på ski er en måte å få respekt på i Trøndelag.

– Når man vokser opp i et miljø der man bryr seg om ski blir det en måte å hevde seg på. Og på de små stedene rundt i Trøndelag satt det små jenter og gutter og tenkte "skal jeg hevde meg kan det være på ski". I andre deler av verden hevder man seg på andre måter, sier Sverker Sörlin.

Sverker Sörlin

Sverker Sörlin.

Foto: SVT

Under arbeidet med boken fant han også ut at det var lærere som lot ungene få ekstra lange friminutter de gangene det var skiføre. Og at alle syntes det er viktig å være god på ski.

– Og når man synes noe er viktig vil man være god, sier professoren.

Mangler andre tilbud

Han sier også at sukessen skyldes at unger på bygda i Trøndelag ikke har så mye annet å drive med om vinteren enn å gå på ski.

– Et bilde jeg har med meg fra disse tettstedene er at det ikke finnes ungdomshus, kino, idrettshall og det blir mørkt om kvelden. Hva skal man gjøre? Jo, man drar til lysløypa, sier Sverker Sörlin.

– Det blir en kultur, leken og idretten ligger svært nær. Og da blir man god, sier han.

– Northug lærte rykket hjemme

Sverker Sörlin trekker fram Petter Northug som eksempel og viser at han gikk på ski til skolen så sent som på 90-tallet.

Og at familen laget en belyst skibakke hjemme der han konkurrerte med sin bror.

– Men siden broren var yngre skulle han ha handicap. Så broren fikk gå først og Petter skulle gå uten staver i oppoverbakke, å skøyte fra stillestående for å ta seg forbi broren. Dette er nøyaktig det samme rykket som han nå vinner konkurranser med, det kommer fra barnsben av, sier Sverker Sörlin.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Få hemmeligheter

Han sier det er få hemmeligheter når det gjelder skiløpernes treningsmetoder.

– Nordmenn føler stolthet over sin treningsfilosofi, og jeg tror det betyr mye for dem. Spør man en norsk trener eller utøver hva som er den norsk treningsfilosofien forteller de at det handler om rolig langkjøring, sier den svenske professoren.

Han mener svenskene ikke har noen egen treningsfilosofi, men at de likevel trener ganske likt det man gjør i Norge.

– En slags adel

Han peker også på at langrenn er en dyp del av den nasjonale kulturen. Og at det er forskjell på å være skiløper i Norge og Sverge.

– Petter Northug er nå konge i Norge, ikke minst de dagene han vinner.

– Det finnes et bilde av den mannlige, norske skiløperen som kommer fra en gård i fjellheimen. Han representerer den gamle bondestanden og det nasjonale. Det er en slags adel i landet uten adel, sier Sverker Sörlin i «Skavlan».