– Det er omtrent 200 biler hver dag som kjører der. Det er ikke et krav om å ha nødtelefoner i så lavtrafikkerte tunneler, sier fungerende avdelingsdirektør i Statens vegvesen Trøndelag, Arild Hamrum-Norheim.
Steinfjelltunnelen ble rehabilitert i fjor, og i samråd med fylkeskommunen som eier veien, ble det bestemt at Statens vegvesen skulle sette opp nødtelefoner i tunnelen.
Henger for høyt
– Jeg hadde ikke sjans å nå opp til nødtelefonen eller andre hjelpemidler som henger i tunnelen, forteller Johansen
Hamrum-Norheim, forklarer at nesten alle nødtelefoner i Nord-Trøndelag er festet høyere enn betongrekkverket som er støpt i tunnelene.
– Det er mulig telefonen henger for høyt. Men hvis han hadde fått åpnet døra til skapet, hadde han fått tak i ledninga til telefonen. Man trenger ikke å slå noe nummer, så da ville han kommet direkte til veitrafikksentralen.
Ikke tilrettelagt
– Jeg nådde ikke håndtaket med fingertuppene engang. Det er ikke tilrettelagt for rullestolbrukere, slik skal det ikke være. Barn ville heller ikke nådd opp, sier Johansen.
Hamrum-Norheim sier at de tidligere har vurdert å feste nødtelefonen lavere.
– Det er en risikovurdering vi tar. Dersom vi plasserer den lavere, er det fare for at den blir kjørt i stykker. Men vi må ta en ny vurdering av dette nå.
Unnskyldninger
– Vi har ikke fått klager fra rullestolbrukere tidligere, men dette vil vi selvsagt se på. Nå blir det også fikset mobildekning i tunnelen, sier Hamrum-Norheim.
Johansen tror det handler om penger, og at det derfor ikke blir gjort noe med.
– Det er mange tunneler som trengs å gjøres noe med, og jeg tror de finner unnskyldninger fordi det koster penger. Men dette må de gjøre noe med, alle må ha mulighet til å bruke nødtelefonene.