Det lukter nesten ingenting selv om møkkasprederen hos Galåen samdrift på Røros er i full sving.
– Den største grunnen til at jeg er med på dette er at det kan være med å bidra til at vi reduserer klimautslipp.
Det sier Lars Jacob Galåen, han er daglig leder samdrifta som har et spennende prosjekt på gang. Det kan spare både penger og gi mindre klimagassutslipp.
Jordbruket står for en god porsjon av klimagassutslippene i verden, også her i Norge. I fjor var det norske utslippet fra jordbruk 4,6 millioner tonn, omregnet til CO₂.
Målet til prosjektet på Røros er å redusere klimagassutslippene med cirka 30 prosent.
Galåen samdrift har til sammen 130 melkekyr. Nå prøver de å utnytte bæsjen deres best mulig.
Foto: Jøte Toftaker / NRKBinder nitrogen
Metoden de bruker er ei maskin som ved hjelp av en plasmareaktor tilfører og binder mer nitrogen til husdyrmøkka.
– Dette gjør at nitrogenet holder seg mer stabilt og i teorien blir mer plantetilgjengelig. Det gir mindre nitrogenutslipp til lufta, sier Sigrid Alstad. Hun er rådgiver for jord- og plantekultur i Norsk Landbruksrådgiving i Trøndelag.
Håpet til bøndene på Galåen er å erstatte over 80 tonn kunstgjødsel med nitrogenberika kubæsj.
– Møkka blir omtrent 40 prosent mer effektiv enn vanlig husdyrgjødsel, sier Lars Jacob Galåen og fortsetter:
– Det betyr at vi kanskje blir sjølberga på å produsere vår egen gjødsel og at vi kan bidra med å redusere klimautslippene, samtidig som vi produserer like mye mat.
Den foredla møkka har tidligere blitt omtalt som «supermøkka».
Sammenligner med annen gjødsel
Det er flere slike prosjekter på gang i Norge og verden. Blant annet på Øst- og Vestlandet, men også i England, Danmark og Nederland.
Foreløpig finnes det ikke noen klare tall på om det er lønnsomt eller ikke.
Norsk Landbruksrådgiving gjør flere forsøk for å prøve å finne ut av nettopp dette. Ved å spre nitrogenberika møkk utover en åkerlapp sammenligner de med områder gjødsla med vanlig møkk eller kunstgjødsel.
– Så høster vi gras og korn og veier det. Da ser vi hvor mye vi får. Vi har ikke samla nok tall til å publisere noe resultat, men det ser ut som vi har en økning i avlinga sammenligna med vanlig møkk, sier Alstad.
En av utfordringene er å sammenligne fra år til år, forklarer Alstad:
– I landbruk og agronomi har vi så mange usikkerhetsfaktorer. I fjor var det tørt, og da oppfører nitrogenet seg litt annerledes enn i år når det er bløtt, sier hun.
Det er også stor forskjell på forskjellige vekster og hvordan de tar opp nitrogen.
Skule Haagensen og Lars Jacob Galåen inspiserer maskina som produserer «supermøkka».
Foto: Jøte Toftaker / NRKMye strøm
Det er bedriften N2 Applied som har utviklet maskinen som binder nitrogen til møkka.
Skule Haagensen i selskapet Reneo er med og utvikler teknologien som brukes på Røros.
– Den bruker mye strøm, så vi må finne på nye løsninger for å få ned kostnadene her, sier han.
Galåen Samdrift har blant annet satt opp solceller for å forsyne anlegget med strøm, Lars Jacob Galåen håper teknologien kan bli enda bedre i framtida.
– Dette er en maskin som er under utvikling, Vi håper at den etter hvert blir bedre og bedre, bruker mindre strøm og blir mer effektiv.
Tilbake på et av jordene i Røros står daglig leder Galåen foran møkkasprederen sin, og her lukter det nesten ingen ting.
– Det er veldig luktfritt, og det er på grunn av at det er mindre avgasser.
