– Jeg fungerer bedre i flere måneder etter en behandling.
Det sier Inger Henden. Hun har gått til kiropraktor i over 20 år for å få hjelp til å løsne opp i nakke og rygg.
I statsbudsjettet 2024 foreslår Arbeiderpartiet og Senterpartiet et kutt på 100 millioner kroner i folketrygdens refusjon til kiropraktorbehandling.
Dersom forslaget til statsbudsjettet går gjennom, er hun usikker på om hun får råd til å fortsette behandlingen.
Tung jobb
30 år som sjef i dagligvarebutikk har vært en fysisk belastning for Henden. For et par år siden måtte hun gi seg.
– Jeg tror en kombinasjon av hodepine og stress i forbindelse med jobb og migrene har vært rota til smertene i kroppen.
Inger Henden har slitt med smerter store deler av livet.
Foto: William Jobling / NRKSom ung var hun også i en trafikkulykke hvor hun pådro seg skader i nakke og rygg.
– Det kan hende at kroppen ikke tålte yrkesvalget mitt, men det var det jeg valgte å gjøre.
– Nå står jeg her og har det ikke så bra.
Uenighet om alternativet
Helse og omsorgsdepartementet mener fysioterapi kan være et godt alternativ til kiropraktor.
– Pasienter med muskel- og skjelettproblemer har også muligheten til å gå til fysioterapeut, som er en del av den offentlige helsetjenesten og frikortordningen.
Det sier statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt. Han legger til at fastlege og spesialhelsetjenesten også er en mulighet for denne pasientgruppen.
Statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt, mener det ikke vil føre til store endringer for kiropraktortjenesten.
Foto: William Jobling / NRKMen Henden er ikke enig.
– Det kan godt hende fysioterapeut hjelper for andre, men for mine plager er det kiropraktor som funker.
Og hun får støtte fra kiropraktorforeningen.
– Vi er redde for at det ikke tenkt godt nok gjennom hva konsekvensen av et slikt kutt kan være.
Det sier Anne Marie Selboskar. Hun er styreleder i Norsk Kiropraktorforening.
Hun mener kuttet kan føre til at folk som trenger behandling for å holde seg i jobb, havner i lange ventelister hos fysioterapeutene. Nå er hun redd dette kan føre til større ulikhet.
– Man må ikke glemme at de pasientene som trenger oss mest, gjerne er de som er lavt lønnet.
Anne Marie Selboskar, styreleder i Norsk Kiropraktorforening tror dette vil ramme dem som trenger det mest.
Foto: Bent Lindsetmo / NRKTrangt økonomisk
Departementet sier dette har vært en prioriteringssak og mener det i liten grad vil gå utover pasientenes tilbud.
– Vi må huske at kiropraktortjenesten alltid har vært en helprivat tjeneste hvor trygdefinansieringen har vært en mindre andel, så vi tror ikke den eventuelle prisstigningen der kommer til å bety så mye.
Et eventuelt kutt vil bety en prisøkning på mellom 40-70 kroner per time. For Henden vil det si at hun må vurdere om hun har råd til å fortsette.
– Jeg går på AAP, så da får man jo se hva man har. Er det en uke man ikke har noe særlig til overs må man jo vente til uka etter.
Med dårligere økonomi er det usikkert om Henden kommer seg til kiropraktor eller ikke.
Foto: William Jobling / NRKHun synes den nåværende prisen på 550 kroner for 20 minutter allerede er for høy.
– Det var lettere da jeg var i jobb og hadde bedre økonomi. Da tenkte jeg ikke noe særlig over det, men nå må jeg vurdere det.
Bjørkholt mener departementet har prioritert riktig.
– Vi har frigjort 100 millioner kroner til departementets hovedsatsinger som har vært fastlegeordningen, sykehusene og psykisk helsetilbud ute i kommunene, sier han.
– Da var dette en av tingene vi måtte prioritere ned.
Han begrunner kuttet med at kiropraktortjenestene ikke er omfattet det offentlige helsevesenet.
– Det er ikke en del av frikortordningen, de har fri prissetting på samme måte som tannleger har, så folketrygdfinansieringen har aldri vært en vesentlig del av kiropraktorenes økonomi.
