Stine (24) gjennomførte fedmeoperasjon – mistet livsgnisten

– Jeg var glad for å få operasjonen innvilget, men jeg kjente samtidig på at jeg ga opp da jeg takket ja.

Det sier Stine Blekkan fra Melhus i Trøndelag.

Hun gjennomførte en fedmeoperasjon i 2021, etter at hun i flere år hadde slitt med overvekt.

I dag har Stine det hun selv beskriver som en velfungerende kropp. Men veien har vært både lang og tung.

Ingen oppfølging

I tiden etter operasjonen raste hun ned i vekt. Men i det kiloene forsvant, følte Stine på at hun også mistet seg selv.

Personen i speilet var ikke lenger den samme.

– Jeg kjente ikke igjen ansiktet mitt. Jeg klarte ikke å se den forandringen andre folk så. For meg var det som å se et spøkelse.

– Det var ikke noe livsgnist. Det var helt tomt.

24-åringen er tydelig på hva hun mener mangler i etterkant av en slik operasjon, og hva som kunne hjulpet henne med de vanskelige tankene.

– En psykolog burde stått øverst på lista.

Stine forteller om dårlig oppfølging og mangel på informasjon fra helsevesenet rundt de psykiske utfordringene som følger med.

– Det eneste de sa før operasjonen var at det er viktig å være åpen og ærlig med de rundt meg. Hva innebærer det liksom?

Ifølge Stine har oppfølgingen i ettertid vært et par telefonsamtaler om hvor mange kilo hun har gått ned, hvilken mat hun har spist og hvor mye aktiv hun har vært.

– Det er ikke et eneste spørsmål om hvordan det går med meg.

For få ressurser

– Vi skulle gjerne hatt en psykolog inn i støtteteamet, men dessverre er ressurstilgangen ganske knapp, sier Jorunn Sandvik.

Hun er spesialist i gastroenterologisk kirurgi og overlege ved Kirurgisk avdeling på Ålesund sjukehus.

Hun legger ikke skjul på at fedmeoperasjoner er belastende både fysisk og psykisk.

– I den fasen hvor man går ned i vekt, er det mye som forandrer seg. Da forandrer også forholdet til omgivelsene seg.

Likevel peker hun på at det er sjelden at det er snakk om så store psykiske problemer at man trenger akuttpsykiatrisk time, og at ressursene ofte heller blir prioritert hos andre pasientgrupper.

– Problemene blir sett på som for lite alvorlig rett og slett.

Lovnad om et bedre liv

Stine gjennomførte operasjonen privat hos Aleris på grunn av den lange ventetiden i det offentlige.

– Det var en lovnad om tett oppfølging, og et bedre og enklere liv.

Men etter operasjonen så ikke Stine noe til det hun hadde blitt lovet.

Ingen hadde forberedt henne på hvor tøff hverdagen ville bli.

– Jeg følte at jeg gikk på autopilot i ett år og møtte til slutt veggen.

Fastlegen mente at hun var utbrent og henviste henne til psykolog.

– Jeg fikk hjelp og bekreftelse på at tankene jeg hadde var normale.

Har fem år med oppfølging

– Det er leit å høre om Stines plager, som vi i Aleris kun har fått informasjon om via NRK.

Det sier overvektkirurg i Aleris, Bent Johnny Nergård.

Han forteller at det ikke er vanlig at de får klager rundt psykiske plager etter operasjon.

– Vi er opptatt av å informere våre pasienter godt om hva kirurgi innebærer, og hva det krever av oppfølging.

– Ved store kroppslige endringer som etter en overvektsoperasjon, er det viktig at man er godt mentalt forberedt på utfordringer man kan møte etter operasjonen. Vi informerer derfor alltid om dette.

Aleris sier de har et 5-årig oppfølgingsprogram der de kan få hjelp av kirurg, spesialsykepleier, ernæringsfysiolog og fysioterapeuter.

– Skulle pasienter varsle om psykiske plager, vil vi kunne henvise til vårt mentale helse-team med samtaleterapeut og psykologer som kan hjelpe både på sykehuset og digitalt.

Angrer ikke

Selv om de psykiske plagene har preget store deler av hverdagen på Melhus, forteller Stine at hun er på et bedre sted mentalt nå.

Med hjelp av psykolog og online coach har hun fått de hjelpemidlene hun trenger for å håndtere tankene som kommer.

Det håper hun at kan være et tilbud for alle som går gjennom fedmeoperasjon, uten at kostnadene blir for store.

– Jeg har fått en velfungerende kropp som lar meg få gjøre det jeg ønsker. Det var målet.

Hun sier at hun er glad for at hun gjennomførte operasjonen, på godt og vondt.

– I dag føler jeg ikke lenger at jeg ga opp, for uansett hva jeg hadde valgt ville det vært en kamp.