Nå kan mysteriet i Djatlovpasset være løst – nye bevis styrker ledende teori

I 1959 mistet ni russiske studenter livet i Uralfjellene. Det tok lang før alle likene ble funnet.

Flere av dem hadde uforklarlige skader. To manglet øyeeplene sine, noen hadde brennmerker i både ansikt og på hender, mens flere hadde alvorlige hodeskader.

Alle var de svært lettkledde i den iskalde snøen.

Teltet de ni hadde satt opp, var ifølge undersøkelser skåret opp innvendig med en skarp gjenstand. Det kunne virke som eiendelene var forlatt i hui og hast.

Fra teltet og ned åssiden så letemannskapene menneskespor. Sporene kan ha antydet at studentene hadde gått barføtt.

Hva skjedde egentlig denne februardagen for mer enn 60 år siden?

Hendelsen i Djatlovpasset har i flere år gitt grunnlag for en rekke konspirasjonsteorier verden over: KGB, ufo, dekkoperasjon, hemmelig våpentesting, Yeti, snøskred, infralyd, drap og sjalusi.

Men nå kan en ny video fra stedet gi oppklarende svar.

Måtte grave dypere

I fjor ble en ny studie fra den historiske hendelsen publisert. Der pekte de to forskerne Alexander Puzrin og Johan Gaume på at et skred mest sannsynlig var årsaken til dødsfallene.

Studien fikk stor oppmerksomhet både i media og blant historiens tilhengere. Men teorien ble likevel møtt med skepsis fra flere hold.

Noen mente de merkelige kroppsskadene ikke samsvarte med skader fra et ras. I tillegg har folk vært i tvil om Djatlovpasset i det hele tatt er et utsatt skredområde.

Denne skepsisen inspirerte de to forskerne fra Sveits til å fortsette arbeidet med å bevise egen hypotese.

I løpet av det siste året har tre ulike ekspedisjoner til passet blitt gjennomført, og turene har vært produktive: Et videoopptak viser nemlig hvor dødelig og farlig naturen i de russiske fjellene kan være.

Filmet rester av skred

Det er nå kun et par måneder siden to av bidragsyterne til prosjektet returnerte fra den siste turen til Djatlovpasset, og med seg hjem hadde de et helt unikt opptak.

I utgangspunktet var det meldt bra vær på denne turen, noe som skal ha endret seg raskt. De 300 kilo tunge snøskuterne som ble brukt, veltet i vindkastene. Sikten ble dårlig og det måtte til flere forsøk på å ta seg fram til destinasjonen.

Ifølge de sveitsiske forskerne skal værsituasjonen ha lignet den som studentene opplevde i 1959.

Men selv om været var dårlig, skal sikten ha bedret seg i korte perioder. Og det var da de så sporene etter to store snøskred.

Dette klarte fjellguidene å fange på kamera.

Få timer etter at opptaket var i boks, var alle sporene etter de massive naturkreftene borte grunnet kraftig snøfall.

– Det er ikke så rart at letemannskapene i 1959 ikke så tegn til skred tre uker etter at studentene døde, sier de to sveitsiske forskerne i en pressemelding.

De mener også dette gir en forklaring på hvorfor man ikke har klart å dokumentere skred i området tidligere.

– I så alvorlige værforhold er ikke passet akkurat lett tilgjengelig for turgåere. Og spor etter små skred forsvinner i løpet av få timer.

Hevder ikke hele mysteriet er løst

Gruppen med forskere oppsøkte også området i fjor sommer. Og denne turen avslørte blant annet at terrenget som studentenes telt mest sannsynlig var satt opp i, er et sted som er utsatt for livsfarlige steinras.

Disse rasene kan forekomme både sommer og vinter, ifølge forskerne.

Den nye studien fra Sveits er med på å bekrefte forskernes tidligere teorier. Og det er liten tvil om at slike snøras som inneholder stein, kan volde store skader. Både på materialer og mennesker.

Men verken Alexander Puzrin eller Johan Gaume hevder på noen som helst måte at hele mysteriet er oppklart.

De mener kun at de nå kan avslutte sitt arbeid i visshet om at ras-teorien passer inn i den tragiske historien.

– Selv om saken forblir «uløst», så velger vi nå å avslutte vårt arbeid. Vi ønsker ikke å bruke resten av livet vårt på å løse Djatlov-mysteriet. Men kanskje er svaret vårt annerledes om noen spør oss igjen om ett år, sier Puzrin og Gaume.

De nye funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications.