Denne baby-dietten ga overraskende resultater

Alle foreldres drøm er at smårollingene spiser brokkoli, grønnkål og spinat uten mas og krangel. Men hvordan øke sjansen for å lykkes med det?

Nå mener svenske og amerikanske forskere å ha et svar til deg.

De forsket på over 200 babyer fra de var 4–6 måneder til 12–18 måneder. Babyene ble delt inn i to grupper. Gruppene fikk hver sin diett.

Etter et års tid, var det markant forskjell i matvanene hos barna.

Nordisk kosthold

Babyene i den ene gruppen ble satt på det nordiske kostholdet.

– Dette er den første studien som undersøker nordisk kosthold hos spedbarn, sier prosjektets hovedforsker, Ulrica Johansson ved Universitetet i Umeå. Hun har doktorgrad i pediatri og er kostholdsekspert.

Dietten er basert på tradisjoner fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Grønland. Den kjennetegnes av mat med lite protein.

I studien fikk babyene lite eksotisk frukt og grønt, men heller det som vokser lokalt. Som pærer, epler, plommer, bær og rotgrønnsaker.

De fikk også hjemmelaget barnemat med lavt innhold av protein. Morsmelk eller morsmelkerstatning kom i tillegg.

Protein ble erstattet med karbohydrat fra grønnsaker, ikke korn. De fikk også noe mer fett fra rapsolje.

Det viste seg at disse barna spiste langt mer grønnsaker etter fylte ett år: Hele dobbelt så mye.

Vanlig babymat

Den andre gruppen spiste vanlig, svensk barnemat. Som grøt og ferdige babymiddager fra glass og pose: Spagetti og kjøttsaus, kylling og couscous og lignende. De fikk i seg en god del mer protein.

Da barna var blitt ett til halvannet år, hadde de redusert inntaket av grønnsaker med 36 prosent.

– Vi trodde ikke det skulle være så store forskjeller mellom gruppene, sier Johansson til NRK.

Ikke negativt med lite protein

Barna på den nordiske dietten endte med å spise om lag like mange kalorier som de andre. Inntaket av protein var lavere etter fylte ett år, men innenfor anbefalingene.

Forskerne fant ingen negative effekter av proteinredusert kost. Verken på amming, jernstatus eller vekst.

Foreldrene til disse babyene fikk støtte underveis.

– Noen gikk helt over til nordisk mat for hele familien, sier Johansson.

Lavere risiko for overvekt

Det vi spiser i våre to første leveår, kan bety mye for helsen senere i livet, skal vi tro forskeren.

– Barn er følsomme for et for høyt proteininntak de to første leveårene. Det kan ha negative effekter på økt BMI og senere risiko for overvekt.

Ifølge henne kan et nordisk kosthold trolig redusere risikoen for livsstilssykdommer og overvekt. Og gjøre barn mindre kresne for sunn mat, som grønnsaker.

Fremover skal forskerne følge opp barna for å få flere svar.

Studien ble presentert på en årlig konferanse forrige uke. Den er ennå ikke fagfellevurdert, da de foreløpige funnene ble lagt frem før selve publikasjonen.

P.S. Det nordiske kostholdet fikk forresten mye oppmerksomhet tidligere i år, da nettstedet U.S. News kåret det til det tiende beste i verden.