Mener fylkessammenslåing må vente til 2019

Frank Aarebrot er politisk analytiker og professor ved Universitetet i Bergen. Han mener det viktigste nå er at spillereglene følges. Ikke minst fordi politikerne har skissert 1. januar 2018 som fødselsdato for et samlet Trøndelag.

• LES OGSÅ: Vil samle Trøndelag til ett fylke
• LES OGSÅ: Mener folkeavstemning er mest demokratisk

– Saken er for viktig

– At reglene følges betyr i praksis at folket bør få si sin mening om sammenslåing gjennom et ordinært valg. Og siden neste lokalvalg kommer i 2019, synes jeg ikke det kan skje noen sammenslåing før den tid. Saken er for viktig til det. Jeg ville ikke foretrekke høring framfor verken valg eller folkeavstemning, sier Frank Aarebrot til NRK.

Aarebrot ser ikke bort fra at dette kan ende med folkeavstemning, selv om Arbeiderpartiet og de ledende partiene i fylkene ikke ønsker dette.

– Dersom politikerne insisterer på at 1. januar 2018 skal gjelde, er det neppe noen vei utenom folkeavstemning, selv om jeg ikke er generell tilhenger av den måten å avgjøre saker på, sier Aarebrot.

Ønsker ikke folkeavstemning

Flere uker etter høstens lokalvalg ble utredningen om et samlet Trøndelag lansert. Verken fylkesordfører Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag, eller fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik (Ap) i Nord-Trøndelag ønsker en folkeavstemning om saken. De vil heller gjennomføre en høringsrunde og en spørreundersøkelse blant folk, før beslutningen skal tas av politikerne.

• LES OGSÅ: Mener valgforsker uttaler seg som privatperson

Men særlig i Nord-Trøndelag er det mange som krever en folkeavstemning, og denne uka ble det startet en folkeaksjon som mener det ikke er nok med innbyggerundersøkelse og høring.

Avhengig av valgdeltakelse

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Telemarksforskning sammenfattet erfaringer fra de siste kommunesammenslåingene i Norge og de har også sett på folkeavstemninger. Det er denne rapporten det vises til i Trøndelagsutredningen når folkeavstemning ikke er valgt.

– Vi ser at en spørreundersøkelse kan gi et vel så representativt uttrykt for folkemeningen som en folkeavstemning. I alle fall hvis valgdeltagelsen er lav og det er skjev mobilisering. Fordelen med folkeavstemning er at alle får si sin mening, sier Brandtzæg.

– Det er vanskelig å gi et entydig råd, men vi har sett på fordeler og ulemper ved ulike høringsformer, sier Brandtzæg.