– Det er ganske entydig at lave priser i kollektivtrafikken har en veldig liten effekt på bilbruken både i Norge og andre land.
Det sier seniorforsker Nils Fearnley ved Transportøkonomisk institutt (TØI).
Tilskudd fra staten gjør at enkelte billettpriser er mer enn halvert på buss og tog i Trondheim siden mars 2022. Målet er å nå målet om nullvekst i trafikken.
– Dette hadde ikke vært mulig uten støtte fra staten. Det er en politisk beslutning. Det må det fordi noen må betale et mellomledd her, sier informasjonssjef i SJ Norge, Hilde Lyng.
Fearnley mener helt andre virkemidler enn billigbilletter trengs for å stanse trafikkveksten.
Venter økning i biltrafikk
De neste årene kan det bli opp mot 20 prosent mer biltrafikk i og rundt de store byene i Norge, enn det var i 2020. Det skjer selv om staten bruker milliardbeløp på å stanse bilveksten.
Det viser en rapport fra Transportøkonomisk institutt, som nylig er kjent.
Staten bruker over 2,5 milliarder kroner på tilskudd til lavere billettpriser i kollektivtrafikken de neste årene i områdene rundt Trondheim, Oslo, Bergen og Nord–Jæren.
Tilleggsavtaler som dette kom på plass i byvekstavtalene etter et bompengeforlik i 2019.
Billige billetter betyr lite
Veksten i antallet passasjerer med lokaltoget er på 50 prosent i Trondheimsområdet, etter at billettprisen ble satt ned. Likevel fortsetter biltrafikken å øke.
– Du får mange flere reisende når du setter ned prisen, og når du setter ned prisen så dramatisk som i Trondheim. Det er greit hvis det er det som er målet. Hvis målet derimot er å bruke det som et virkemiddel for å redusere bilbruk, så får du lite igjen for pengene.
Det sier forsker Nils Fearnley ved TØI.
Heller ikke gratisbilletter hjelper stort for å få ned bilbruken, sier han. Det er prøvd i Tallinn og Luxembourg og en del polske og franske byer.
I stedet for å redusere billettprisen har andre tiltak større virkning, som reisetida og hyppigere avganger, sier Fearnley.
Ville sett på andre virkemidler
Fearnley mener andre virkemidler trengs for å nå målet om nullvekst i biltrafikken, og han nevner flere tiltak.
– Bompenger, parkeringsrestriksjoner og betaling for parkering.
Dette er også tiltak statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Kalsås, har nevnt til NRK.
– For å lykkes med å nå nullvekstmålet, er det helt avgjørende å gjøre kollektivtransport, sykling og gange mer attraktivt enn privatbilen. Restriktive virkemidler som bompengetakster og parkeringspolitikk er eksempler på virkemidler for å bremse veksten i bilbruken, sa Kalsås til NRK.
– Gjør oss bekymret
Trondheim er en av storbyene der bilbruken øker.
– Vi ser trafikkvekst. Det gjør oss bekymret når vi skal levere på et mål om nullvekst, sier Oddgeir Myklebust, leder for Miljøpakkens sekretariat i Trondheim.
Han sier at det er hyggelig å se at det er vekst i reisende med toget, men at det trengs mer restriktive virkemidler. Anbefalingen de vil komme med er at bompengeprisene økes for elbiler i Trondheim.
Et forslag om dette skal legges fram for politikerne i Trondheim i år.
Pris ikke nok
Superbillige billetter i storbyene er et resultat av det såkalte bompengeforliket i 2019 mellom de fire partiene i Solberg – regjeringa. Frp fikk gjennomslag for å redusere bompengebelastningen til bilister.
Samtidig ble det satt av mer penger til kollektivtrafikk i byvekstavtalene. Både reduserte billettakster og flere avganger.
- Var det bil eller kollektiv som vant: Debatt i Politisk kvarter etter bompengeforliket.
– Hvor godt virkemiddel er lavere billettpriser for å få ned bilbruken?
– Tilskudd til lavere billettpriser har hatt god effekt på passasjertallene. Samtidig vet vi at det ikke er nok i seg selv for å nå nullvekstmålet, og at kvaliteten på kollektivtilbudet er minst like viktig som pris, sier seniorrådgiver Kristin Bentdal Larsen i Samferdselsdepartementet.