Hopp til innhold

Melkedrikkingen går ned: Fett, frokostvaner og trend-dietter kan forklare hvorfor

Holder melken på å miste plassen sin i norske kjøleskap?

En kvinne heller melk fra en liten grønn kartong i et melkeglass. Hun har på rosa genser og står foran en mørk blå vegg.

MINDRE MELK: Vi nordmenn har lært kroppene våre å tåle melk. Melken hadde tidligere en av de viktigste plassene i kostholdet og kjøleskapet, men slik er det ikke lenger.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

På 50-tallet drakk hver nordmann over 200 liter melk hvert år. Den hadde en av hovedrollene i dietten til de fleste.

I dag får gjennomsnittsnordmannen i seg knapt 80 liter årlig.

Hva skjedde med melken? Eller snarere, hva skjedde med oss?

Dette har forskere ved NTNU forsøkt å få klarhet i det siste halvåret.

Fire grunner til at melken er mindre populær

– For å være helt ærlig: Det er ikke enkelt å finne ett klart og tydelig svar, sier Marius Korsnes, førsteamanuensis på institutt for tverrfaglige kulturstudier. Han forsker nå på tematikken med kollega Martin Loeng, og deler noen av funnene de har så langt.

Den virkelig brå nedgangen kom på 80- og 90-tallet.

– Norge hadde et av verdens største melkeforbruk per innbygger. Men plutselig begynte det å rase nedover.

Frykten for mettet fett er en forklaring, sier Korsnes. På 80-tallet kom ny kunnskap om at mettet fett ikke er bra. Men fettfrykten alene kan ikke forklare nedgangen.

– Kjøtt har også mye mettet fett. Likevel øker kjøttforbruket jevnt og trutt.

Trass i den rådende kunnskapen, tok det lang tid før myndighetene ville be folk begrense den fete melken, ifølge Korsnes:

– Landbruket og økonomien var viktigere. Myndighetene anbefalte å innføre lettmelk 10–15 år etter Danmark og Sverige.

De siste årene har melk fått et dårlig rykte i flere «trend-dietter». Dette tror forskerne er nok en årsak til nedgangen.

Drikker du melk?

Også introduksjonen av mange plantedrikker kan ha spilt en rolle. Som mandeldrikk, havredrikk og soyadrikk.

– Flere og flere sier det ikke spiller noen rolle om de bruker vanlig melk eller plantemelk i frokostblanding – at det smaker nesten det samme.

I tillegg har brus og juice tatt mer og mer av melkens plass.

Nok en forklaring er at måltidsvanene våre har endret seg mye.

– For nordmenn har melk vært nært knyttet til brødmat, som vi tradisjonelt har spist til frokost og lunsj. Når brødskiver erstattes med varmmat til lunsj, mister melk plassen sin, forklarer Korsnes.

Men så kom en pandemi ...

Marius Korsnes

Førsteamanuensis ved NTNU, Marius Korsnes, forsker blant annet på melkeforbruket til nordmenn.

Foto: Oddmund Reisæter Haugen / NRK

Mer melk under nedstengningen

For snart tre år siden, fra mars til juni 2020, stengte vi landet. Vi jobbet, trente og spiste hjemme.

– Forbruket av melk gikk opp kraftig, sier Korsnes.

Ganske pussig, men likevel logisk?

– Når folk er mer hjemme, og da spiser frokost og lunsj hjemme, bruker vi sannsynligvis mer melk.

For da Norge åpnet, var det på'n igjen med nedgang i melkeforbruket.

Les også: Ny forskning: Mindre helsefare med helmelk

Kvinne drikker lettmelk fra glass
Kvinne drikker lettmelk fra glass

Etter å ha produsert mer melk enn normalt under koronapandemien, skal bøndene i år produsere mindre enn kvoten, sier melkebonde på Fosen og leder i Trøndelag bondelag, Petter Harald Kimo:

– Det er trist. Den enkelte bonde vil merke det godt på økonomien.

Kimo mener handelsstanden har noe av ansvaret for at melken er mindre populær.

– Du kan kjøpe brus mye billigere enn melk. Jeg blir frustrert.

En kvinne holder et glass med melk foran seg. Vi ser ikke ansiktet hennes, men overkroppen og hånda. Hun har på rosa genser og står foran en mørk blå vegg.

Må man drikke melk og spise meieriprodukter for å være sunn og frisk? To ernæringsfysiologer gir svar lenger ned i saken.

Foto: Kirsti Kringstad / NRK

Vi tålte ikke melk

I utgangspunktet er det unaturlig for mennesker å tåle laktose særlig bra når vi slutter med morsmelk som babyer.

Les også: Fant mikroplast i kvinners brystmelk – skremmer nybakt mamma Guri

Guri Heli, ammende i Trondheim
Guri Heli, ammende i Trondheim

Men forfedrene våre her i kalde nord hadde lite planter og annet snacks å spise.

Melk fra dyr, hovedsakelig kyr, ble en viktig næringskilde. Over lang, lang tid har vi lært oss å takle laktosen.

Bare 1 til 3 prosent av etnisk norske er laktoseintolerante, ifølge tall Opplysningskontoret for meieriprodukter og Astma- og allergiforbundet viser til.

Til sammenligning er det mellom 80 og 90 prosent som er det i Asia, Afrika og Sør-Amerika.

Melk trender i Asia – der nesten alle er laktoseintolerante

Melk har ikke tradisjonelt vært en del av dietten i disse delene av verden. Men de siste 20 årene har forbruket av melk økt voldsomt i land som Kina.

– Det har skutt i været! Dette er spesielt fordi folk generelt sett er laktoseintolerante i Kina. Hva som ligger bak økningen, må vi finne ut mer om, sier NTNU-forsker Korsnes.

Nå skal han bevege seg ut av Norge og inn i Kina for å finne svar.

Må man drikke melk?

– Over 90 prosent av oss har et meieriprodukt i kjøleskapet. Men forbruket av drikkemelk går nedover. Det synes vi er synd, sier Ida Berg Hauge.

Hun er direktør i Opplysningskontoret for meieriprodukter, Melk.no, og jobber for å få folk til å inkludere meieriprodukter i kostholdet. Hauge trekker frem at melk inneholder viktige næringsstoffer som kalsium og jod.

Portrettbilde av Ida Berg Hauge som holder et glass melk. Hun har på rosa skjorte og står foran en hvit vegg.

Direktør i Melk.no, Ida Berg Hauge.

Foto: Opplysningskontoret or meieriprodukter

Men må kroppen ha melk og meieriprodukter for å være sunn og frisk? Hvit fisk har rikelig med jod. Og flere plantedrikker er tilsatt kalsium og har dermed like mye som kumelk. Det finnes også kosttilskuddtabletter.

Ifølge klinisk ernæringsfysiolog Vegard Lysne er det mulig å ha god helse med et melkefritt kosthold. Men:

Kutter man ut meieriprodukter og ikke spiser hvit fisk eller berikede produkter, kan det være lurt å vurdere å bruke kosttilskudd for å sikre inntaket av jod og kalsium.

I tillegg påpeker han at plantebaserte kilder til kalsium tas mye dårligere opp i kroppen enn hva kalsium i melk gjør.

– Noe som betyr at man må spise mer for å dekke behovene.

Klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius utdyper hvorfor næringsstoffer i sin opprinnelige form er best:

Næringsstoffene gjennom de opprinnelige matvarene kommer med en rekke andre næringsstoffer og komponenter i maten som kan virke sammen på en måte som er bra for oss. Dette er en effektiv vi ikke klarer å etterligne i tilskudd.

Les også: Ny forskning: Poteten har et ufortjent dårlig rykte

En kvinne forsyner seg med julemat. Det er ribbe. Det blir servert akevitt og rødvin.
En kvinne forsyner seg med julemat. Det er ribbe. Det blir servert akevitt og rødvin.