Ny forskning: Mindre helsefare med helmelk

Folk som får i seg fete meieriprodukter har lavere blodtrykk, lavere blodsukker og mindre farlig bukfett. Det samme gjelder ikke lettprodukter, ifølge en ny studie. Resultatet er omstridt.

Kvinne drikker lettmelk fra glass

MELK: Det er strid om fete eller magre melkeprodukter er sunnest.

Foto: Eva Ersfjord / NRK

Om mettet fett er farlig, sunt eller kanskje helt nøytralt har vært en het debatt. For to år siden skrev forskning.no «Stor studie frikjenner mettet fett» basert på en stor internasjonal helseundersøkelse. Da reagerte ekspertene.

Så langt har de offisielle kostrådene om fett få stå. De anbefaler magre melkeprodukter basert på at mettet fett er helsefarlig. Meieriprodukter er den viktigste kildene til mettet fett i norsk kosthold.

Men nå har BMJ publisert en ny studie fra den samme helseundersøkelsen som tyder på melkefett kan være sunt.

Mer fett, mindre helsefare

Et internasjonalt forskningsteam har gått gjennom helseopplysningen til nesten 150.000 mennesker i 21 land over hele verden.

De fant ut at de som spiste mest fete meieriprodukter hadde minst utslag på det som kalles metabolsk syndrom.

Metabolsk syndrom er en samling faresignaler som kan føre til alvorlige sykdommer som diabetes og hjerteinfarkt.

Fordelene var tydeligst blant dem som fikk i seg to eller flere porsjoner med fete meieriprodukter som helmelk, fløte, rømme og smør. Sammenligningen er med folk som ikke fikk i seg melkeprodukter.

  • 28 prosent færre hadde metabolsk syndrom
  • 21 prosent færre hadde forhøyet blodtrykk
  • 29 prosent færre hadde for stort midjemål
  • 14 prosent færre hadde for høyt fastende blodsukker
Helmelk og lettmelk står i butikkhyllene

HVA VELGER DU? Er H-melk eller lettmelk sunnest?

Foto: Eva Ersfjord / NRK

– Ost og yoghurt sunt

De som bare fikk i seg lettprodukter så ikke ut til å ha noen fordel. Tvert imot hadde en større andel av disse litt høyere fastende blodsukker som kan være et faresignal for diabetes type 2.

Studien føyer seg inn i rekken av nyere studier som viser at melkefett ikke er farlig og kanskje tvert imot sunt, ifølge rapporten Kostråd om fett.

– Det ser ut som om spesielt ost, fet yoghurt og syrnede meieriprodukter har positiv effekt både på diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer, sier Fedon Lindberg.

Han er spesialist i indremedisin og har i over 20 år markert seg i kampen om å friskmelde blant annet melkefett.

– Det er ikke dokumentert at økt inntak av fete meieriprodukter fører til hjertesykdom, selv om det kan øke blodkolesterolet, sier Lindberg.

Fedon Lindberg

FEDON LINDBERG: Indremedisiner og driver klinikken Fedon Helse

Foto: Arne Raanaas / NRK

Helsefare fra melk

Men selv om melkefettet kanskje er sunt på verdensbasis, trenger det ikke å være sunt i et land som allerede har et kosthold rikt på meieriprodukter og mettet fett fra kjøtt.

– I befolkninger med god ernæring er det lite sannsynlig at et høyt inntak av melkeprodukter gir en fordel, og kan heller være forbundet med helsefare, advarer lege Tanja Kalchenko.

Tanja Kalchenko, leder Helsepersonell for plantebasert kosthold

TANJA KALCHENKO: Overlege og leder Helsepersonell for et plantebasert kosthold og driver bloggen Vegetarlegen.

Foto: Sondrup Creative / Sondrup Creative

Kalchenko er overlege ved Ullevål universitetssykehus og leder for organisasjonen Helsepersonell for plantebasert kosthold. Organisasjonen jobber for å få folk over på plantekost av hensyn til helse og klima.

Kalchenko mener at store befolkningsstudier på tvers av land kanskje viser at fettrik melk er bra der det er dårlig ernæring fra før.

Hun viser til en oversiktsstudie fra tidligere i år publisert i New England Journal of Medicine. Den advarer mot at folk med godt næringsinntak kan få økt fare for noen kreftformer og øke faren for beinbrudd med tre porsjoner melkeprodukter eller mer.

Denne studien konkluderer med at det ikke er bevis for at høyt inntak av melk er sunt. Men også at det ikke fins noen klare fordeler av å spise eller drikke lettprodukter i stedet for fete.

Ekspertgruppe fant ikke bevis

– Hvis jeg fikk anbefale et kosthold som er aller best for diabetes og høyt blodtrykk, ville jeg ikke satset på meieriprodukter, verken fet eller mager. Jeg ville anbefalt å erstatte smør med rapsolje, en del ost med nøtter og et glass kefir hvis man absolutt må drikke melk, sier Kalchenko.

En ekspertrapport fra Helsedirektoratet fra 2017 konkluderte med at det med få unntak ikke er funnet noen bevis for en sammenheng mellom melkefett og hjerte- og karsykdommer i nyere oversiktsartikler.

Ifølge en omfattende oppsummeringsartikkel er smør å regne som nøytralt med tanke på å forårsake hjertelidelser. Den norske rapporten anbefaler likevel å bytte ut smør med planteoljer som helt tydelig gir mindre risiko.

– Det som så ut til å være mest konsekvent er at inntak av yoghurt er knyttet til lavere risiko for diabetes, men det var det ikke den nye studien, sier Erik Arnsen, som satt i ekspertgruppa.

Erik Arnesen

ERIK ARNESEN: Doktorgradsstipendiat i ernæring på UiO og drive bloggen Sunn Skepsis

Foto: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Ble mindre syke

Arnesen påpeker et av de snodige funnene i den nye forskningsartikkelen: Selv om fete melkeprodukter ser ut til å henge tydelig sammen med metabolsk syndrom, var ikke sammenhengen like klar når man så på hvem som faktisk lever med sykdommene som forårsakes av syndromet.

Det var først når man så det totale inntaket av fete og magre produkter man så resultater. De som fikk i seg mest meieriprodukter av både fett og magert, hadde tydelig færre tilfeller av diagnosene høyt blodtrykk og diabetes.

En kvinne heller lettmelk i et glass

LETTMELK: En stor studie fra USA knyttet H-melk med tidligere død. I Finland fant en studie at magre produkter men ikke fete henger sammen med lavere hjerte og karsykdommer,

Foto: Eva Ersfjord / NRK

– Det er mulig at personer som spiste mer magre enn fete meieriprodukter i studien, gjorde det fordi de ville gå ned i vekt eller på annen måte hadde en økt risiko for diabetes i utgangspunktet – men dette spørsmålet svarer ikke tallene på, sier Arnesen.

Også Erik Arnesen mener undersøkelsen kan slå positivt ut for melkefett fordi den inkluderer land der underernæring og ensidig kosthold er et problem. Han viser til flere andre studier fra vestlige land der magre meieriprodukter kommer bedre ut en fete.

– Et stort problem med disse antakelsene er at de baserer seg på observasjonsstudier, ikke eksperimenter. Slike studier underbygger ikke hypotesen om at melkefett er helseskadelig. Da må man se på kliniske studier som kan forklare årsaksmekanismene, sier Fedon Lindberg.

Kostholdsrådet om magre melkeprodukter er oppe til vurdering i forbindelse med de nye nordiske kostholdsanbefalingene som skal være ferdig i 2022, opplyser Helsedirektoratet.