I studien som fant sted i Roma i Italia, ble det tatt brystmelkprøver fra 34 friske mødre ei uke etter de hadde født.
I hele 75 prosent av prøvene ble det funnet mikroplast.
– Det er trist å høre at ny forskning viser at det er mikroplast i brystmelk. Det viser bare at vi står over et problem som vi ikke har kontroll over – og som må tas på alvor.
Det sier nybakt mamma Guri Heli (32) i Trondheim.
– Skremmende
The Guardian skriver at forskerne er bekymret over de potensielle helseeffektene da spedbarn er spesielt utsatt for forurensning.
Tidligere forskning har påvist giftige effekter av mikroplast, men påvirkninga på mennesker er fortsatt ukjent.
Samtidig viser forskerne til at plast ofte inneholder skadelige kjemikalier – som ftalater som har blitt funnet i morsmelk tidligere.
Guri Heli i Trondheim håper studien blir tatt på alvor.
Foto: Privat32-åringen i Trondheim håper noen tar grep. Hun er for tida travelt opptatt med fullamming av Samuel på fire uker.
– Jeg håper at dette blir tatt alvorlig. Det er skremmende å vite at man kan mate ungen sin med plast, så det er supert at de forsker på det, sier hun til NRK.
Øker bekymringen
I studien registrerte forskerne mødrenes forbruk av mat og drikke i plastemballasje og av sjømat, samt bruk av plastholdige hygieneprodukter. Men de fant ingen sammenheng med forekomsten av mikroplast.
Det italienske teamet identifiserte også mikroplast i morkaker i 2020.
– Så beviset på mikroplastikkens tilstedeværelse i morsmelk øker vår store bekymring for den ekstremt sårbare befolkningen av spedbarn, sier Dr Valentina Notarstefano ved Università Politecnica delle Marche i Italia ifølge The Guardian.
– Det vil være avgjørende å vurdere måter å redusere eksponeringen for disse forurensningene under graviditet og amming.
Forskerne påpeker at fordelene ved amming er mye større enn ulempene ved at det finnes forurensende mikroplast.
Derfor ønsker de ikke at studien reduserer amming av barn. I stedet håper de på økt, offentlig bevissthet for å presse politikerne til å fremme lover som reduserer forurensning.
Det underbygger de med at annen forskning har vist at babyer matet med flaske sannsynligvis svelger millioner av mikroplast hver dag, og at kumelk også kan inneholde mikroplast.
Hele studien er publisert her.
Ikke overraskende
Kam Sripada er nevroviter ved NTNU og manager på Senter for digitalt liv Norge. Hun har oppfordret forskere til å sette søkelyset på eksponering av mikroplast hos barn, gravide og ammende kvinner.
Hun er derfor glad for å høre om studien fra Italia.
– Det er fint å se at forskerne faktisk fokuserer på de gruppene som er spesielt sårbare ovenfor miljøgifter – inklusive mikroplast, sier hun til NRK.
Sripada synes ikke funnene er overraskende. Hun viser blant annet til at det er påvist mikroplast i menneskeblod i en studie fra Nederland tidligere i år.
– Og vi vet at det finnes i alle typer mat som har kontakt med plast gjennom prosessering eller emballasje. Og spesielt hos barn er ikke kroppens forsvarsmekanismer sensitive nok til å eliminere inntaket av miljøgifter som mikroplast og kjemikaliene de bærer med seg.
– Bør folk være bekymret?
– Jeg synes folk bør være bekymret for miljøgifter vi har rundt oss i Norge i dag, sier hun, og påpeker at dette ikke bare handler om mikroplast.
– Folk bør være bevisst at vi eksponeres for partikler og kjemikalier som aldri har blitt godt nok testet for helseeffekter. Det gjelder spesielt for barn og spedbarn.
Kam Sripada er nevroviter ved NTNU. Hun er ikke overrasket over funnene i studien.
Foto: NTNUInteressant og skremmende
Det Sripada synes er spesielt interessant er at studien ikke viser noen sammenheng mellom mikroplast funnet i brystmelk og matinntak og kontakt med hygieneprodukter.
– Det tyder på at vi blir utsatt for mikroplast over alt. Men vi er fortsatt usikre på hvilken form for eksponering som bidrar mest.
Men det er også skremmende at de ikke fant noen sammenheng, mener hun.
– Det betyr at det kanskje er begrenset hvor mye vi selv kan gjøre for å redusere vår kontakt med mikroplast og plast. Det er myndighetene og industrien som bærer ansvaret for at vi får mindre plast i hverdagen. Og at kjemikaliene som brukes i produktene våre, inneholder kun stoffer som er bevist ikke helsefarlige.
Nevroviteren påpeker at barn ikke selv kan velge hva de får i seg av mikroplast.
– De er i en spesiell fase hvor hjernen og andre organer dannes raskt. Så det er viktig å tenke på barnet som ikke har noen alternativ til å kunne velge noe som ikke har mikroplast. Det kan ha konsekvenser på helsa senere i livet.
Også hun legger til at det ikke er noen grunn til å bytte til annen mat for spedbarn, selv om brystmelka kan være forurenset.
Må være en vekker
For Ingrid Liland, nestleder i Miljøpartiet de grønne, er det opprørende å høre at brystmelk har plast i seg.
– Den første levetida til en baby er den mest sårbare, og morsmelk er for mange den eneste og viktigste næringa babyene får med seg, skriver hun til NRK.
Nestleder i MDG, Ingrid Liland, er opprørt over nyheten om mikroplast i kvinners brystmelk.
Foto: Nicklas Knudsen / Nicklas KnudsenSamtidig er heller ikke hun overrasket over funnene.
Hun mener nyheten må være en vekker for å få på plass regulering av produkter som brukes på kjøkkenet og mat for barn.
– Plastforurensingen fra mikro- og nanoplast øker over hele verden. Vi vet at dette til slutt ender opp i planter, dyr og mennesker. Dette er et helseproblem, og her må helseministeren på banen og være føre-var. Den største kilden til mikroplast i Norge er bildekk og tekstiler. Ingvild Kjerkol må sørge for at regjeringen bekjemper plastproblemet nasjonalt og internasjonalt.