Hopp til innhold

Reiser tvil om funnet av helgenkongens kirke

Riksantikvaren beskrev det som en arkeologisk sensasjon. Nå reiser forskere tvil om funnet av Klemenskirken, som er blitt en stor turistattraksjon i Trondheim.

Klemenskirken

VAKTE STOR OPPSIKT: Da arkeologer fant restene av kirken der kisten til Olav den hellige lå etter hans død vakte dette stor oppsikt internasjonalt. Nå påstår forskere at dette ikke stemmer.

Foto: Morten Andersen / NRK

«Ny kunnskap viser at «Klemenskirken» i Søndre gate i Trondheim mest sannsynlig ikke er Olav den Helliges Klemenskirke likevel.»

Slik starter en kronikk i Adresseavisen, skrevet av Kristin Bakken, direktør i Norsk institutt for kulturminneforskning og Hans K. Stenøien, direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Det er svært usannsynlig at det er restene etter Klemenskirken som ble funnet. Om det er gjenbruk av materialer fra Klemenskirken, så er det en hypotese som i dag er usikker og den kan ikke bevises.

Det sier Hans K. Stenøien til NRK.

Han forteller videre at de har hatt en faglig diskusjon internt etter sluttrapporten fra arkeologene, og at de nå velger å gå ut offentlig med sin konklusjon.

Les også: – Det viktigste arkeologiske funnet i Norge etter krigen

Jørn Holme
Jørn Holme

Internasjonal begivenhet

Dette står i sterk kontrast til beskrivelsene da ruinene ble funnet under utgravinger høsten 2016. Kirkeruinene havnet på listen over de ti mest spennende arkeologiske funn i verden det året.

– En sensasjon, sa daværende riksantikvar Jørn Holme.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen beskrev det som en internasjonal sensasjon det var viktig å sikre for fremtiden.

Visningsrommet for Klemenskirken er i dag en viktig turistattraksjon i pilegrimsbyen Trondheim.

Også denne sommeren tilbyr de omvisninger med formidlere, som forteller om de arkeologiske utgravingene som avdekket kirken i et spennende område spekket med historie.

Klemenskirken

Visningsrommet til Klemenskirken i Trondheim er en turistattraksjon i Trondheim.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Motstridende dateringer

– Det er dateringer som gjorde at vi mente det var Klemenskirken, og det er ikke uvanlig at vi har motstridende dateringer på arkeologiske utgravinger.

Det sier Knut Paasche, arkeolog og avdelingsleder i NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning.

Han var med i referansegruppa for utgravingen av Klemenskirken.

Arkeolog Knut Paasche ved Norsk institutt for kulturminneforskning

Arkeolog Knut Paasche i NIKU.

Foto: NIK

– I mine øyne gjør dette det mer spennende.

Den første konklusjonen var basert på dendrokronologi, der de vurderer alder ut fra blant annet årringene i treverket.

Nye undersøkelser gjort ved såkalt C14-metodikk måler radioaktiviteten, og den viser at de eldste og nederste lagene av kirkeruinene er nyere enn først antatt.

Altså fra rundt 1060.

– Disse analysesvarene fikk vi etter at det flotte visningsrommet ble etablert på stedet der kirkeruinene ble funnet, sier Paasche.

Klemenskirken

Det ble gjort mange interessante funn under utgravingene av Klemenskirken.

Foto: Roger Myren / NRK

Kirken kan være flyttet

Han mener utstillingen likevel er fantastisk, og viser noen av de mest spennende funnene gjort i Trondheim så langt.

– Det er jo det rette stedet. Dette er skipakrok, det er her den eldste delen av byen lå. Og det kan fortsatt være Klemenskirken vi har funnet, men da må den være flyttet dit.

Skriftlige kilder sier at det var her Olav den helliges egen kirke lå.

– Hvordan kan dette påvirke interessen for det som nå er en av byens viktige turistattraksjoner?

– Det er ikke mange steder i Trondheim man kan se arkeologiske funn oppe i dagen som her. Visningsrommet gir en veldig flott ramme, og viser hvordan kirkene utviklet seg gjennom middelalderen.

Han tror visningsrommet med ruinene fortsatt vil være av stor interesse.

Hanna Geiran

Riksantikvar Hanna Geiran sier jakten på Klemenskirken fortsetter.

Foto: Øyvind Aase Fluge / Riksantikvaren

Må revidere utstillingen

Riksantikvaren hadde ansvaret for etableringen av visningsrommet av Klemenskirken.

NTNU Vitenskapsmuseet overtok ansvaret da det sto ferdig.

– Det var et samlet arkeologisk fagmiljø, både nasjonalt og internasjonalt, som mente det var Klemenskirken som var funnet. I sluttrapporten fra NIKU har vi fått spennende nye resultater.

Det sier riksantikvar Hanna Geiran.

Hun tror ikke dette vil svekke interessen for historien og visningsrommet som er etablert, og jakten på Klemenskirken fortsetter.

Geiran mener dette kan styrke interessen for Trondheims historie. Det er kommet nye tolkninger av det arkeologiske materialet som det skal forskes videre på.

Men de bør revidere utstillingen. Hvordan det skal gjøres har ikke vi oversikt over nå. Vitenskapsmuseet har ansvaret for utstillingen, så det får vi komme tilbake til, sier Geiran.

Direktør Hans K. Stenøien ved NTNU Vitenskapsmuseet bekrefter at visningsrommet må bli endret.

– Når vi nå konkluderer som vi gjør, så er det viktig at vi får til en revisjon av utstillingen som stemmer med kunnskapsgrunnlaget.

Les også: Trondheim er kanskje eldre enn man har antatt

Arkeologiske utgravinger
Arkeologiske utgravinger

Viktig Norgeshistorie

Hver sommer får Trondheim besøk av pilegrimer, nettopp fordi byen er så sterkt knyttet til historien om helgenkongen.

– Byen er like relevant for pilegrimene fortsatt, og den vil styrke seg som pilegrimsby frem mot jubileet i 2030.

Det sier Morten Wolden, kommunedirektør i Trondheim.

Morten Wolden

Ny kunnskap om arkeologiske funn styrker bare interessen for byens historie, mener kommunedirektør Morten Wolden.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Han mener utgravingene uansett viser hvor sentral Trondheim var i middelalderen, med stor tetthet av kirker og klostre.

At det hele tiden dukker opp ny kunnskap om tilblivelsen av Trondheim, synes han bare er interessant og spennende.

– Det ble gjort funn her som tyder på at byen ble grunnlagt før 997. Det er nesten ikke mulig å stikke en spade i jorda i Trondheim uten at det har betydning for Norgeshistorien.

Ifølge Wolden er det funn på stedet som sannsynligvis stammer fra Klemenskirken. Hvordan de beskriver dette, tror han er enkelt å tilpasse i visningsrommet.

Han ser frem til diskusjonen med Vitenskapsmuseet om hvordan løfte de arkeologiske funnene mer frem mot jubileet i 2030.

– Nasjonsdannelsen startet med slaget på Stiklestad i 1030. Utgravingene som er gjort i Trondheim viser hvor sentral Trondheim var. Vi har ikke utnyttet den historiske posisjonen godt nok.